Det er vår egen logistikkekspert Glenn Lund som har kikket i glasskula og sett litt på hva som venter oss. Samtidig vurderer han modenhet og utbredelse. Listen er ikke rangert, men kommer i tilfeldig rekkefølge.
1. Droner
Autonome droner som kommer svevende gjennom luften med pakker er for mange det beste bildet på fremtidsidealet. Og det beste er at fremtiden allerede er her, eller i det minste teknologien. Her hjemme har Kolonial.no allerede gjennomført en vellykket leveranse via luften.
Kinesiske JD.com er blant de mange store nettbutikkene som i disse dager tester droner. Foto: JD.com
Modenhet: 7
Teknologien er tilgjengelig og sikker. Det finnes en rekke ulike produsenter og leverandører på markedet med gode løsninger allerede.
Utbredelse: 1
Selv om teknologien er på plass henger regelverket etter både i Norge og internasjonalt, og det kan se ut som om man må smøre seg med en solid dose tålmodighet. De største utfordringene møter man i tettbebygde strøk der man lett kan se for seg at det vil være utfordringer hvis tusenvis av droner skal fly rundt til alle døgnets tider. For litt mer utilgjengelige steder, som leveranser opp i fjellet eller til en kunde ute på en skjærgårdsøy er det imidlertid enklere å se for seg at man kan få til et mer oppmyket regelverk.
2. Førerløse kjøretøy
Akkurat som droner gir førerløse kjøretøy assosiasjoner til barndommens science fiction-filmer. Teknologien spenner fra alt fra førerløse lastebiler til små autonome kjøretøy av typen Starship. Også i Norge er dette interessant. Kolonial.no gjennomførte i november i fjor verdens første kommersielle leveranse av dagligvarer med førerløst kjøretøy – men kun som en test.
Kolonial.no tester fortløpende nye logistikkløsninger. Bildet er fra nettbutikkens test av selvkjørende biler. Foto: Glenn Lund
Modenhet: 4
Kompleksiteten øker betraktelig når transporten foregår på bakken istedenfor i luften. Ikke minst på grunn av oss. Mens droner i luften kan operere til stor del uavhengig av oss mennesker, er det langt flere variabler som kommer i spill når vi mennesker er i nærheten… Vanskelige føreforhold, fysiske hindringer, fartsblinde syklister og generell avgrensning av hvor kjøretøyene faktisk kan ferdes er noen av de mest åpenbare utfordringene før teknologien blir moden.
Utbredelse: 1
Leveranser med førerløse kjøretøy er foreløpig kun forbeholdt pilotprosjekter i liten skala og på avgrensede geografiske områder. Også for førerløse kjøretøy må det trekkes opp nye retningslinjer i lovverket. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er innstilt på at Norge bør være ett av landene som går fremst i løypa og håper på en lovendring allerede i år.
3. Autolivery – førerløse kjøretøy + drone
En av de mer kreative ideene på tegnebrettet for tiden er bilprodusenten Ford sin tilnærming mot et samfunn med færre biler og endrede handlevaner. En ny konseptmodell som de kaller Autolivery kombinerer førerløse biler, der den siste etappen – for eksempel opp i en høyblokk – utføres av en drone som lander på en egen landingsplattform på terrassen.
Ford Autolivery concept van. (Illustrasjon: Ford)
Modenhet: 0
Autolivery-Ideen er kun på skissestadiet, noe som betyr at man ikke en gang har en velfungerende teknisk prototype foreløpig. Før man går mye videre med prosjektet vil Ford se om regelverk åpnes slik at dette kan utvikles til en kommersiell idé.
Utbredelse: 0
Mangelen på et regelverk som åpner for en slik løsning gjør at vi må smøre oss med tålmodighet før dette blir realisert.
4. Nøyaktig posisjon
Kundene blir stadig mer kravstore og ønsker leveranser akkurat når de vil og der de befinner seg. Innimellom kan det være en utfordring å lokalisere den spesifikke kunden, selv med bruk av GPS. En løsning som kan løse utfordringen er geoposisjoneringsløsningen what3words. Hele jordkloden er brutt ned i kvadrater på 3 x 3 meter som angis med hjelp av tre separate engelske ord. Om jeg sier til Postnords bud at jeg befinner meg ved "jokes.quickly.snapper", finner han ikke ut bare at jeg befinner meg på Blindern, men at jeg er på den sørlige langsiden av Realfagsbiblioteket på universitet i Oslo. Akkurat i tide til eksamen rekker jeg dermed å få levert en kalkulator som faktisk virker.
What3words
Modenhet: 10
Teknologien har vært i bruk i flere år allerede og er som sådan fullmoden, men der utviklerne i London hele tiden vil utvikle brukergrensesnitt og så videre for å gjøre tjenesten enda mer aktuell å bruke.
Utbredelse: 2
What3words er en moden teknologi som ikke mint er mye brukt i felten ved for eksempel nødsituasjoner rundt om i verden. Karakterscoren 2 reflekterer bruken i den vestlige verden innen logistikk. Der er utbredelsen fremdeles veldig lav i kommersiell sammenheng. Teknologien har imidlertid vist seg særlig fremgangsrik i områder i verden der moderne adressesystemer er en mangelvare. I land som Mongolia, Elfenbenskysten og Djibouti benyttes systemet av postmyndighetene. Mye av oppgaven for utviklerne er å få logistikkleverandørene til å nyttiggjøre seg av teknologien i sine systemer også i vesten. Et godt eksempel kan være leveranser under et arrangement med store folkemengder der nøyaktig stedsangivelse kan være vanskelig.
5. Levering i bilen
Å bruke bilen som drop-off sone med levering i bagasjerommet er noe som kommer til å bre om seg. Her i Skandinavia er det Volvo som har kommet lengst med kommersialisering av denne ideen, og har nå et velfungerende samarbeid med flere nettbutikker i Sverige, og et spennende logistikksamarbeid med Marked.no i Norge.
Da Postnord begynte å teste baklukelerevanser sammen med Volvo fikk testen mye oppmerksomhet. Nå testes konseptet også i Norge. Foto: Postnord
Modenhet: 8
Det er flere typer teknologi på markedet og den tekniske løsningen fungerer. Både Volvo og andre bilprodusenter har utviklet velfungerende løsninger. Det finnes også løsninger som er tilnærmet biluavhengige, som for eksempel Cardrops.com, men et slikt tilbud er enda ikke fullt utviklet i Norge.
Utbredelse: 3
All den tid leveringsløsningene i hovedsak er forbeholdt noen få bilmodeller, og kun noen få nettbutikker tilbyr en slik løsning, er det fortsatt veldig nisjepreget.
6. Additiv manufacturing
Bruk av additiv manufacturing, såkalt 3D-printing, byr på spennende muligheter i verdikjeden. Maersk, verdens største rederi, har blant annet installert en 3D-printer om bord på et av sine skip for å kunne produsere kritiske reservedeler mens skipet er i åpent hav, og det er flere år siden Amazon avslørte sine planer om å produsere enkelte varer i bilen "underveis" til kunden.
3D-printing har for lengst blitt en moden teknologi, men i hvilken grad vil det påvirke netthandelen? Foto: iStockphoto
Modenhet: 5
Additiv manufacturing er en gammel teknologi, men fikk et voldsomt oppsving da gamle patenter gikk ut for en del år tilbake. De siste årene har vi dermed sett at prisene på 3D-printere har stupt samtidig som man kan benytte stadig flere og mer komplekse additiver. Denne utviklingen vil fortsette, slik at kvaliteten på de produserte produktene blir bedre, at prisene blir lavere og at produksjonen vil gå raskere.
Utbredelse: 2
Det blir feil å si at det florerer av 3D-printede leveranser fra nettbutikkene, og en viktig årsak er at additiv manufacturing i hovedsak passer for småserie-produkter og kundeunike produkter. Foreløpig vil det derfor være et marked som er tilpasset nisjebutikker. Med billig transport, for eksempel fra Asia, er det fortsatt et langt stykke igjen til produksjonen kan konkurrere kostnadsmessig med høyserieproduksjon i asiatiske fabrikker.
7. RFID-sporing
RFID er i likhet med additiv manufacturing gammel teknologi, men som de siste årene har blitt stadig billigere å ta i bruk. RFID-teknologien benyttes i hovedsak for sporing og datafangst, og konkurrerer i så måte med den langt mer utbredte strekkoden. Bruk av radiofrekvensidentifikasjon via radiosignaler gir imidlertid visse fordeler med hensyn til bruksområde og hva slags informasjon som kan lagres. Bring er blant de som ser store muligheter med teknologien, ikke minst gjennom å tilby sporing av vareforsendelser som sendes som brev. For visse vareforsendelser kan det også være aktuelt å koble opp andre sensorer i sporingen, som for sjokk- eller temperatursensor.
RFID-brikken har nå fått sit fotfeste på det norske markedet og brukes både for mer effektive varetellinger i butikk og for sporing av pakker. Foto: iStockphoto
Modenhet: 9
Teknologien er så godt som fullmoden der man både får billigere og bedre lesere og RFID-brikker.
Utbredelse: 5
Teknologien er allerede i dag godt utbredt, ikke minst på større pakker og dyre varer, men har fremdeles et stort potensial.
8. Enkel re-bestilling
Å kunne bestille mer vaskemiddel når man står med skittentøyvask til knærne og ser at man begynner å gå tom kunne være kjekt. Det er jo ikke alltid man husker sånt når man står i butikken. Vel en slik tjeneste finnes allerede, og du gjettet riktig, Amazon var først på banen her også. Egne vaskemaskiner med "Buy me"-knapper for vaskemiddel er koblet opp mot Amazons egen nettbutikk der man etter noen få tastetrykk den første gangen kan frigjøre tid og krefter på vaskemiddelinnkjøp derfra og til evigheten. Når man får slike tjenester også for ikke-typiske connected devices, som f.eks. PC og re-bestilling av blekk til printeren, kan det lede til situasjoner der nettbutikken knytter til seg kunder i et tilnærmet evig kundeforhold.
Amazon Dash har muliggjort enklere bestillinger av varer du trenger ofte. Foto: Amazon
Å sette opp en funksjonalitet der kunden kan rebestille den samme varen med ett trykk er forholdsvis enkel. Leverandører av blekk til hjemme-printere har gjort det i en årrekke allerede. At man også får til det samme med typiske forbruksvarer, enten det er søppelposer, hundemat eller vaskemiddel er dermed ikke rart. Den teknologiske utviklingen videre vil nok derfor i større grad rette seg inn mot å trigge kunden når de er i riktig kjøsmodus og å legge til rette for mersalg av andre produkter i tillegg.
Utbredelse: 2
Foreløpig har slike re-bestillingsknapper stort sett vært forbeholdt PC og printere der man enkelt kan bestille mer når blekket begynner å gå tomt. Det er også en tjeneste som er tilpasset nisjeleveranser innen typiske forbruksvarer, der en tilleggsutfordring er at mange kunder vil reservere seg mot å bli knyttet til en bestemt leverandør i et varig kundeforhold hvis det ikke følger med andre fordeler enn at det blir enklere å bestille. Spesielle kundeprogrammer med rabatterte priser vil kunne føre til en boost for slike tjenester, og også sørge for at visse varetyper beveger seg ut av visse typer marked og over i et mer nisjepreget marked. For eksempel at hundemat ikke lenger handles i butikk sammen med øvrige varer, men at det blir et rent nettprodukt.
9. Dedikerte netthandelsstasjoner
Å få pakker levert på hentested, enten i form av pickup-points eller post i butikk, er blitt en vanlig. Ikke minst fordi det er store kostnader for logistikkselskapene knyttet til såkalt last mile-leveranser. Foreløpig har hentestedene i stor grad fungert som et rent stoppested der kunden mottar pakken, for så å dra hjem og pakke ut varen. Den siste tiden har pakkestasjonene også begynt å bli et sted der kundene i større grad kan levere inn pakker - for eksempel returer. Sentralt er likevel at stasjonen kun fungerer som en ren ut- eller innleveringsterminal. Det er derfor interessant å se hvilke grep man har gjort i enkelte andre land, som for eksempel UK der et selskap som heter Doodle har etablert egne pickup-points på strategiske steder i tilknytning til togstasjoner for å betjene pendlere på vei til og fra jobb. I tillegg til å hente og levere pakker har man også lagt til rette for at kundene kan gjøre unna en eventuell retur samtidig som de henter pakken. En slik tilnærming retter seg naturlig nok først og fremst mot kunder som bestiller klær eller sko på nettet og som ønsker å prøve om det de har bestilt passer før de eventuelt sender noe tilbake.
Hos Doodle kan du hente opp varer fra flere nettbutikker, inkludert Amazon. Når får vi se noe tilsvarende i Norge? Foto: Doodle
Modenhet: 7
Noen steder rundt om i verden har godt utviklede løsninger. Og konseptet som sådan er kundevennlig og enkelt. Det er likevel mulig å bygge inn funksjonalitet og tjenester som vil tilføre verdi for nettkundene, for eksempel at betjeningen også har kompetanse som er verdifull for kundene som kommer innom i forbindelse med nettkjøp, for eksempel om en kunde ønsker tips til en kul klesbutikk med akkurat det plagget de er på jakt etter.
Utbredelse: 2
Hentepunkter og servicepunkter er veldig utbredt, men dedikerte netthandelsstasjoner er ikke det. Og det er heller ikke tilfeldig. En stor utfordring er at man vil lete etter lokaler i strategiske områder som ligger langs ferdselsårer og transportknutepunkter – som ofte er priset deretter – og der man ofte vil slite med å skape synergier mot annen forretningsvirksomhet. Post i butikk og butikkenes pickup-points fungerer jo også som trekkplaster for kunder som gjør andre kjøp. En slik netthandelsstasjon vil vanskelig overleve i Norge dersom den ikke også er knyttet opp mot en annen forretningsvirksomhet, som en butikk en kafeteria eller lignende.
10. Hjemlevering når kunden ikke er hjemme
En stor utfordring innen netthandel er at de fleste nettkundene ønsker å få pakkene sine levert hjemme – og at kundene ofte ikke er nettopp det – hjemme. Dørlåsprodusenten Yale, som produserer digitale låser, er blant de som ønsker å åpne for logistikkaktører og som blant annet har et testprosjekt i Norge sammen med Kolonial.no.
Kodelås er i ferd med å bli allemannseie, noe som gjør hjemleveranser enklere enn før. Foto: Yale
Modenhet: 9
Yales dørløsning er tilnærmet teknisk fullmoden. At det blir en nier istedenfor en tier vil gå på utvikling av en standardtjeneste med live-videooverføring der kunden i sanntid på mobilen kan observere at budet bare åpner døren og setter fra seg pakken.
Utbredelse: 2
Foreløpig finnes det langt mer tradisjonelle låssystemer enn nøkkelløse varianter á la Yales løsning. Det setter en naturlig begrensning. Men selv for de som har nøkkelfrie låssystemer vil mange være restriktiv mot å slippe andre inn gjennom inngangsdøren når de ikke er hjemme ettersom det faller inn under det vi vil anse som privat sone. Dette nærmest uavhengig av hvor stor tillit de faktisk har til budet som leverer pakken. For det er jo en smal sak å spore opp den som har levert pakken hvis det skulle ha oppstått noe.
