Snart Stortingsvalg - her er alt du trenger å vite om tollfrigrensen
(Bilde: Yayimages / Viviolsen)

350 kroners grensen fra A til Å:

Snart Stortingsvalg - her er alt du trenger å vite om tollfrigrensen

Synes du det er vanskelig å henge med i debatten om tollfrigrensen. Vi har forsøkt å oppsummere saken og argumenter for og imot tollfrigrensen.

Fra og med 1.januar 2015 er grensen for tollfrihandel fra utlandet hevet fra 200 til 350 kroner. 

Debatten handler i stor grad om forbrukere på jakt etter billige produkter og representanter for varehandelen som er Norges største private sysselsetter med 370 000 arbeidsplasser (tilsvarer 14 prosent av alle sysselsatte i Norge).

Hvilke regler gjelder nå for netthandel fra utlandet?

Tollfrigrensen ble økt fra 200 til 350 kroner fra 1. januar 2015, men samtidig ble frakt- og forsikringskostnader inkludert. Det betyr at en vare som koster 437 kroner eller mindre i Norge, kan kjøpes fra nettbutikker i utlandet uten merverdiavgift og eventuell toll. Dette er en viktig presisering.

Samtidig som grensen ble hevet til 350 kroner i 2015, ble grensen for såkalt «forenklet tollbehandling» økt fra varer til 1 000 kroner til 3 000 kroner. Posten Norge har tidligere uttalt at de ønsket en grense på 5 000 kroner. Forskjellen på gebyret er 153 kroner for forenklet tollbehandling og 331 kroner for ordinær tollbehandling. 

Hvor mye går det offentlige Norge glipp av i tapte inntekter?

Det er vanskelig for Finansdepartementet å beregne hvor mye dagens ordning koster staten, da kjøp under 350 kroner ikke registreres.

I en felles kronikk fra Virke og en rekke nettbutikksjefer og kjedeledere fra mai 2017, så hevder de følgende:

Selv om momsrabatten gjør varene rimelige for forbrukeren, så koster det AS Norge dyrt. Det er et direkte tap av om lag 3 milliarder i skatteinntekter som kunne vært brukt til å investere i Norge. Og Norge mister mange sårt trengte arbeidsplasser i varehandelen − faktisk rundt 6000 i henhold til en analyse av PA Consulting fra 2015.

Hvor mye handler nordmenn egentlig i utlandet?

Virke hevder at 1 av 3 kjøp nå gjøres i utlandet, men deres tall baserer seg på kundenes oppfatning av hva som er utenlandske og hva som er norske nettbutikker. eHandel.com gjennomførte selv en undersøkelse i februar 2017 i samarbeid med YouGou. Der ble forbrukerne spurt om hvor de handlet sist. Altså et helt åpent spørsmål. Resultatet var nedslående sett med norske øyne: 6 av 10 handler i utenlandske nettbutikker. De mest populære nettbutikkene blant nordmenn var eBay og Zalando.

Er det bare å flytte nettbutikkens lager til Sverige eller Danmark - og så selge varer tilbake til Norge?

Flere store selskaper inkl XXL, Stormberg, Netthandelen og Komplett, ytret at det kunne bli aktuelt å flytte hele eller deler av driften til Sverige, da tollfrigrensen ble vurdert hevet til 500 kroneri 2014. Flere jurister har påpekt at det ikke er så enkelt på grunn av et uklart lovverk. Les PWC sine betrakninger rundt dette temaet i artikkelen: "Momsfrie" varer fra utlandet – slutt på moroa?

Advokatene Kjerstin Ongre og Oddgeir Kjørsvik i KPMG skrev følgende om dette i Dagens Næringsliv 25. september 2014:

«Skatteetaten har nemlig lav terskel for å kreve at netthandelselskaper har en registrerings- og momsplikt i Norge. Dette gjør de med begrunnelse i at selskapene i for stor grad har innrettet seg mot norske forbrukere. Dette har skatteetaten allerede fått medhold fra Høyesterett for (se Rt. 2006, side 364 «Ifi OY»), og en annen sak verserer for domstolene. [...] Skatteetatens rådende oppfatning synes etter vår oppfatning å innebære at de fleste som ikke kvalifiserer til betegnelsen «netthandelgigant» rammes av moms- og registreringsplikt i Norge, og det uavhengig av hvilken lavverdigrense som er gjeldende. Dersom grensen heves, kan det fort bare bli de aller største nettbutikkene – og deres norske kunder – som vil nyte godt av det.»

Samtidig skal man være varsom med si noe bastant rundt det juridiske. Det er fortsatt mye rundt avgiftsfritaket som er uavklart, noe som gjør avgiftsfritaket til en potensiell økonomisk felle for utenlandske selskaper, påpekte Marianne Brockmann Bugge i juni 2017

Hvilke land nyter godt av en økning av tollfrigrensen?

Mange nordmenn handler i dag varer i USA og i Kina, uten at de aktuelle nettbutikkene betaler skatter og avgifter til Norge. Antakelig er dette land som vil nyte godt av at ordningen videreføres eller grensen sågar heves slik enkelte partier ønsker. Dette bekreftes av advokatene Kjerstin Ongre og Oddgeir Kjørsvik i KPMG som skrev følgende om dette i Dagens Næringsliv 25. september 2014:

«Skatteetatens rådende oppfatning synes etter vår oppfatning å innebære at de fleste som ikke kvalifiserer til betegnelsen «netthandelgigant» rammes av moms- og registreringsplikt i Norge, og det uavhengig av hvilken lavverdigrense som er gjeldende. Dersom grensen heves, kan det fort bare bli de aller største nettbutikkene – og deres norske kunder – som vil nyte godt av det.»

Kanskje er det særlig kinesiske nettbutikker som vil ha mest glede av endringen, da de ofte tilbyr forsendelser fraktfritt. For svenske og danske nettbutikker vil effekten derimot være minimal. Enkelte frykter at det også kan slå negativt ut for de svenske og danske nettbutikkene da de vil tape markedsandeler i Norge til utenlandske selskaper da det pengesterke nordiske netthandelsmarkedet nå blir enda mer lukrativt for mektige utenlandske selskaper.

Hva er argumentene for å heve tollfrigrensen?

Det var flere gode grunner for å heve tollfrigrensen fra 200 kroner som var uforandret siden 1999 (ikke 1975 som enkelte medier har hevdet de siste årene).

Et argument er at forbrukere og myndigheter bruker unødvendig store ressurser på avgifter som utgjør små inntekter for statskassen. Et annet argument var at ved kjøp utenlands betaler forbrukerne ofte lokal merverdiavgift, samtidig som nettbutikkene mangler rutiner for å refundere denne i etterkant. Det innebærer at forbruker i realiteten betaler dobbel merverdiavgift.

La oss heller ikke glemme fortollingsgebyret som forbruker må betale til logistikkselskapene for jobben de må gjøre for å drive inn toll og avgifter på vegne av Staten.

Hva er argumentene for å senke eller fjerne dagens tollfrigrense?

For det første går statskassen glipp av store inntekter. Politikerne snakker ofte om at tollinntektene uansett er minimale på disse kjøpene i utlandet. Det stemmer at tollavgiften ofte er lav eller fraværende på produktene som kjøpes på nett, men Staten får også inn merverdiavgift som utgjør et betydelig beløp.

Et annet poeng er at stadig flere utenlandske nettbutikker refunderer lokal merverdiavgift, og kan dermed selge til norske forbrukere uten at det betales merverdiavgift, verken lokalt eller i Norge.

Husk også at i dag jukses mye på tollfri-beløpet blant annet ved at ordre splittes i flere forsendelser eller avsender oppgir kunstig lav verdi på sine forsendelser til Norge.

Når vi i tillegg vet at det finnes internasjonale fraktavtaler som gir norske nettbutikker langt dyrere frakt enn sine utenlandske konkurrenter, og norske nettbutikker ofte tvinges til å handle fra fordyrende mellomledd i Europa på grunn strenge regler for import fra for eksempel USA, er det kanskje ikke så rart at en del norske næringslivsledere er skeptiske til ordningen.

Bør ikke norsk næringsliv tåle konkurranse fra utlandet?

Stridens kjerne er ikke om en norsk næringsliv skal få internasjonal konkurranse, men hvorvidt noen må selge med merverdiavgift og noen uten.

Ole Gjems-Onstad er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo uttalte følgende i Dagens Næringsliv 20.10.14 om fordelene med å drive netthandel fra Sverige: "Det er allerede mange gode grunner for å etablere seg i Sverige fremfor Norge: Bedre skatteregler med betydelig lavere selskapsskatt, høyere avskrivninger, mer varelagernedskrivning, ingen formuesskatt og langt lavere lønninger."

I tillegg bør det bemerkes at regler for parallellimport og internasjonale fraktavtaler skaper problemer for norske nettbutikker.

Det trekkes ofte paralleller til Sverige, men hvor relevant er denne sammenlikningen?

Aller først må det påpekes at Sverige er med i EU. De har derfor ingen øvre beløpsgrense på bestillinger fra andre EU-land. Kundene må verken betale svensk moms eller toll på varene. Svenskene må likevel betale moms i EU-landene de bestiller fra. Det vil i praksis si at prisene i nettbutikkene er de prisene svenskene faktisk må betale.

Om man derimot handler utenfor EU (f.eks fra Kina eller USA), må man betale tollavgifter og merverdiavgift fra første krone. Normalt er merverdiavgiften 25 prosent, tollsatsene varierer fra 0 til 15 prosent og et mindre fortollingsgebyr.

Hvis problemet egentlig er at forbrukerne misliker fortollingsgebyret, hvorfor fjerner man ikke dette i stedet?

Det er en bred enighet om at det største problemet med dagens ordning, er at man må betale urimelig mye i gebyr om man handler for småbeløp på nett (i tillegg til at retur av varer ved reklamasjon og bytte, hvor man må fylle ut skjemaer korrekt og et nytt gebyr må betales for å få refundert merverdiavgiften) . Utfordringen er at man ikke har klart å komme frem til en konkret løsning på dette problemet som man enkelt kan implementere. Partier som Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti hadde i sine alternative budsjettforslag for 2017, satt av 10 millioner kroner for å lage en teknisk ordning for å løse dette problemet.

Et alternativ er at staten finansierer de økonomiske tapene Posten Norge pådrar seg om de skal fortolle slik de gjør i dag, uten å få dette dekkes av forbrukerne. Dette vil imidlertid bli en enorm kostnad for staten og har blitt avvist av Finansdepartementet.

Husk også at fortollingsreglene er svært komplekse og flere har etterlyst en opprydding. Ved et enklere regelverk, vil det være enklere å lage en enkel selvbetjent løsning for innbetaling av moms, noe Steinar J. Olsen i Stormberg allerede for flere år siden etterlyste i innlegget "Tullete tollregler".

Virke kom med et forslag til løsning på tollfrigrensen i forbindelse med debatten om en økning høsten 2014:

"200-grensen fjernes helt. For innkreving av moms etablerer toll- og avgiftsmyndighetene isteden en enkel digital løsning. Samtidig bør man fjerne all toll på tekstiler. I dag er det vanskelig for forbrukeren å orientere seg i tolljungelen, og det er krevende for tollmyndighetene å finne en god løsning for enkel innkreving. En fjerning vil isolert sett gi om lag 700 mill kroner i provenytap, men medfører samtidig betydelige administrative besparelser for både tollmyndigheter og norske tekstilimportører, som i neste omgang vil gi seg utslag i lavere pris på tekstiler mot kunde. Samtidig vil netto provenyeffekt være positiv ved at man innfører moms fra første krone.

Hvordan kan en digital løsning fungere? 1) Kunde legger bestilling hos utenlandsk netthandelsaktør. 2) Etter å ha mottatt kjøps- og sendingsbekreftelse fra den utenlandske netthandelsaktøren, legger kunden sendingsnummer og varens verdi inn i momsinnbetalingsportalen på toll- og avgiftsmyndighetenes nettside, og riktig moms blir beregnet og innbetalt. 3) Toll- og avgiftsmyndighetene godkjenner automatisk sendingen og det autogenereres melding til transportør/speditør om at varen kan utleveres kunde. 4) Transportør varsler kunden om at varen kan hentes/vil bli hjemkjørt. 5) Kunden henter/får varen utlevert. Dersom kunden ikke utfører handlingen i pkt 2, vil varen bli liggende på speditørens lager. Kunden vil da bli ilagt et gebyr i tillegg til momsen før varen kan utleveres."

Hva sier norske organisasjoner om tollfrigrensen?

Både NHO, Virke og Bedrifsforbundet advarte mot å heve grensen til 350 kroner. De har i stedet bedt om at grensen senkes til kroner null og at man i stedet fjerner fortollingsgebyret. De får også støtte av LO. Forbrukerrådet har derimot anbefalt en økning av hensyn til forbrukerne, men de har også uttalt at en fjerning av fortollinngsgebyret vil være det aller beste.

Hva sier norske politikere om tollfrigrensen?

Arbeiderpartiet, MDG, Senterpartiet og KrF vil fjerne tollfrigrensen helt og kreve moms fra første krone, mens Rødt vil senke tollfrigrensen. SV er «åpne for endringer», mens Høyre og Venstre vil beholde den. FrP vil øke grensen. Det fremkommer i artikkelen "Hvilke politiske partier er for en høyere momsgrense?" (Dinside.no september 2017).

Hvor lenge hadde vi en tollfrigrense på 200 kroner?

Regjeringen begrunnet forslaget om å øke tollfrigrensen med at 200-kronersgrensen ble innført i 1975 og har stått stille i snart 40 år. Dette er feil, hevdet fageksperter i Tolldirektoratet til Dagens Næringsliv: "Grensen på 200 kroner stammer slett ikke fra 1975. For netthandel er den i praksis 26 år yngre - fra 2001. Selve beløpet ble satt i 1999, men den gangen strammet man inn så momsfri netthandel ikke var mulig. Grensen var null, og det var først i 2001 at man igjen kunne bestille momsfrie varer via nettet fra utlandet."  

Hvis man tar utgangspunkt i sist gang grensen ble endret som altså var i 2001, tilsvarer dette 253 kroner i dag, ikke 1027 kroner som ville være tallet hvis man tar utgangspunkt i grensen i 1975. Grensen ble for øvrig også justert i 1982,1993 og 1995, i tillegg til 1999 og 2001.

For øvrig antas det at det første kjøpet på nett i verden ble gjort 11. august 1994, så det å trekke inn år 1975 i debatten blir lite relevant.

Hvordan kan utenlandske nettbutikker sende varer fraktfritt til Norge?

For å gjøre det mulig for lavkostland og fattige land å sende post til et høykostland som Norge, finnes det noe som heter "Union postale universelle" som er en internasjonal avtale fra 1874  som Norge har forpliktet seg til å følge i likhet med nesten alle andre land i verden . Målet med avtalen var å gjøre det mulig å sende post problemfritt på tvers av landegrenser, også fra lavkostland til høykostland. Problemet er at den gangen avtalen ble inngått, fantes det verken internett eller netthandel.

Det er Verdenspostkonvensjonen som regulerer og sikrer formidling av post mellom landene. Les mer om dette innlegget: Derfor kan utenlandske nettbutikker sende varene fraktfritt til Norge.

Hvem tjener penger på dagens fortollingsgebyr?

Ved forenklet fortolling tar logistikkselskapene et fortollingsgebyr som varierer fra selskap til selskap. Posten Norge tar for eksempel 153 kroner. Dette skal dekke kostnader til både arbeid og systemer, blant annet kostnader til utlevering via postkontor og post-i-butikk (uten fortolling kunne mye vært utlevert direkte i postkassen). I tillegg kommer utsending av hentebilag og distribusjon av slike til mottaker, kontroll av sendingsinformasjon og etterlysning av manglende dokumentasjon og midlertidig lagerføring av slike sendinger. Gebyret inkluderer merverdiavgift, så reelt beløp til for eksempel Posten Norge er ca 122 kroner, mens de resterende 31 kronene er merverdiavgift som går til staten.

Gjelder tollfrigrensen også digitale produkter?

Om du kjøper en app, streamer musikk eller kjøper lagringskapasitet i skyen må du betale merverdiavgift uansett beløp, da utenlandske selgere av såkalte "elektroniske tjenester" er forpliktet til å beregne og betale norsk merverdiavgift på salg til norske forbrukere.

Målet med denne artikkelen er å gi et korrekt bilde av tollfrigrensen. Vi oppdaterer saken fortløpende. Har du noen spørsmål eller kommentarer, send dem gjerne til adm@netthandel.no eller bruk kommentarfeltet under. 

Til toppen