Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
ANNONSE

Betalings-gründer kutter alle bånd etter 13 år

Betalings-gründer kutter alle bånd etter 13 år
Klarna-gründer Niklas Adalberth skal nå bruke tiden på sitt nye prosjekt; investeringsselskapet Norrsken.
Bilde: Morgan Ekner/pressebilde
Bjørn Skomakerstuen

Niklas Adalberth har særlig det siste året distansert seg fra selskapet han bragte til liv i 2005.

ANNONSE

Niklas Adelbarth er ett av tre gründer-navn bak betalingsselskapet Klarna.

Nå er det klart at han er helt ute av selskapet etter 13 år, skriver Dagens Industri.

Har tjent hundrevis av millioner

Senest i fjor sommer hadde Adelberth to store nedsalg i eget selskap som har sikret ham flere hundre millioner kroner.

Han solgte aksjer til Avito-gründerne Jonas Nordlander og Filip Engelbert - og til Daniel Wellington-gründeren Filip Tysander som tidligere i fjor gikk inn med 50 millioner kroner i Klarna.

Milliard-avtale med dansk motekonge

I juni i fjor ble det kjent at Adelbarth og General Atlantic, de to største eierne i Klarna, solgte rundt 10 prosent av sine Klarna-aksjer til den danske superinvestoren Anders Holch Povlsen.

Kjøpesummen antas å ha ligget på rundt to milliarder kroner.

Adelbarth har ikke hatt noen aktiv rolle i selskapet siden 2015, men har frem til nå sittet i styret. 

Englestart

Klarna så dagens lys i 2005 etter å ha fått startkapital fra engleinvestoren Jane Walerud.

Allerede året etter leverte selskapet overskudd.

10 år senere var selskapet verdsatt til 19 milliarder svenske kroner.

Stagnasjon og endringer

Men siden 2015 har det stagnert litt for Klarna. Det er særlig inntoget i USA, som ikke gikk helt som tenkt, som får skylden for dette.

Dessuten har flere storeiere, Adelbarth inkludert, solgt store aksjeposter.

Dagens Industri skriver videre at selskapet står overfor store konsernmessige endringer, som blant annet innebærer at flere titalls mellomledere blir overflødige.

Ifølge kilder som Dagens Industri viser til preges fintech-selskapet av en hard arbeidsplasskultur.

Del artikkel: