I juni sendte Finansdepartementet ut et høringsforslag om fjerning av 350-kronersgrensen fra 1. januar 2020, som skal tas opp ved statsbudsjettet 7.oktober i år. Forslaget innebærer moms fra første krone på alle varer, men også å oppjustere tollfritaket på alle varer utenom næringsmidler fra 350 til 3000 kroner ved netthandel. Det reagerer Virke og norske nettbutikker på.
- I praksis ender vi med at 350-grensen består, bortsett fra på næringsmidler som godteri og mineralvann fra Sverige der hullet tettes. Og på klær går vi fra vondt til verre, sa Harald Andersen, direktør for Virke Handel, i en kommentar til DN i august.
Bakgrunnen for at 350-kronersgrensen ble innført var blant annet for å sikre at lavverdivarer skulle unngå høye gebyrer ved fortolling. Finansdepartementet vil at forbrukerne skal betale lik avgift uavhengig av om varene omsettes i Norge eller i utlandet, og samtidig slippe å betale uforholdsmessig høye gebyrer til transportører.
Moms og toll
Regjeringens tanke med det nye forslaget er at utenlandske nettaktører som Amazon, Ebay, Wish og lignende, skal kreve inn merverdiavgift ved salg til forbrukere i Norge og betale inn avgiften til Skatteetaten via en forenklet nettløsning ved å registrere seg her. Nettbutikker som er registrerte i Norge, krever i dag inn merverdiavgift ved slike salg.
Virkes ankepunkt er dersom de utenlandske bedriftene ikke registrerer seg, da de mener det vil bli svært vanskelig for noen å kontrollere.
- Det er to problemer med dette forslaget. For det første lurer vi på hva som gjør det sannsynlig at aktører som Wish vil momsregistrere seg i Norge. For det andre innebærer forslaget at det på tekstilvarer er fritt frem opp til 3000 kroner, noe som ikke er heldig fordi de utenlandske aktørene som faktisk har momsregistrert seg får sende tollfritt mens norske aktører må betale toll. Dermed vil norsk faghandel møte konkurranse på begge sider, mens utenlandske aktører vil vinne enten om de registrerer seg eller ikke, sier Jarle Hammerstad, leder for Handelspolitikk i Virke, til Ehandel.
Forbrukertilsynet er positive
Forbrukertilsynet ser på sin side mange positive elementer med forslaget, men peker på at løsningen trolig vil få en kort funksjonstid hvis man lykkes med å innføre i 2020, som er planen. Bakgrunnen for det er at EU har varslet innføring av sin fellesløsning for innkreving av moms direkte i nettbutikken fra 2021. Det er da grunn til å anta at nettbutikker internasjonalt vil velge EUs løsning fremfor Norge sin.
- Mange nettbutikker vil antakelig ikke ta seg bryet med å benytte det norske systemet, på samme måte som f.eks. Alibaba kuttet leveranser til Sverige da det ble innført merverdiavgift fra første krone der, heter det seg i høringssvaret til Forbrukertilsynet.
Når vi spør regjeringen om hvordan de ser på kritikken samt hvor lang funksjonstid løsningen vil få i praksis, viser de til følgende vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år:
- Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350 kroners-grensen) fra 1.1.2020. I utformingen av regelverket må man se hen til EUs vedtatte ordning med avgiftsfri grense som skal iverksettes fra 2021.
Les også: Europas største e-handelsorganisasjoner fusjoneres
Nettbutikker er skeptiske
Flere norske nettbutikker omtaler også regjeringens forslag som konkurransevridende og kaller det både useriøst og en gavepakke til utenlandske aktører.
I en kommentar til saken peker blant annet Netthandelsgruppen-sjef Per William Frøisland på at butikkdøden kommer fort nok som det er, og synes derfor ikke utenlandske nettbutikker bør få flere insentiver.
- Vi er positive til at alle må konkurrere på likt grunnlag. Hvorfor skal norske butikker betale toll og ikke utenlandske på nøyaktig samme vare? Om dette går gjennom er det en gavepakke som er ekstremt konkurransevridende, og vil ta livet av mange norske butikker, sier Per William Frøisland, daglig leder for Netthandelsgruppen.
- Bør prioritere det beste "In the long run"
Milrab-gründer Finn Magnus Torall mener også at forslaget vil skape usikkerhet i næringslivet, og at man bør tenke mer langsiktig.
- EU har kommet langt i sitt arbeid å gi bedrifter i medlemslandene tilgang til det norske markedet, på like vilkår som en norsk bedrift. Tilsvarende bør Regjeringen forhindre diskriminering innad i markedet, direkte eller indirekte, på bakgrunn av nasjonaliteten til bedriften. Ved å gi tollfritak til utenlandske aktører, vil utenlandske bedrifter ha en konkurransefordel og norske arbeidsplasser vil gå tapt. Som konsument er det lite som frister mer en billigere varer, men om det går utover norsk økonomi, norske arbeidsplasser og da til syvende og sist mann i gaten, så bør Regjeringen prioritere hva som er best "in the long run", fremfor popularistisk tollfritak til noen bedrifter. Dersom det skal være tollfritak på tekstiler, så får det gjelde for alle bedrifter, sier Finn Magnus Torall, gründer og styreleder i Milrab.
