Jeg elsker Kiwi Jordal. Min nærbutikk. Livredderen og kjøleskapet som bare ligger 100 meter unna der jeg bor. Butikken jeg gjerne er innom flere ganger om dagen. Der jeg føler jeg kjenner de ansatte uten at jeg egentlig kjenner dem. Jeg er på ingen som helst måte en av de som har endret vanene mine til fordel for dagligvareaktørene på nett. Og jeg tror neppe det kommer til å skje med det første.
Jeg elsker Kiwi Jordal. Min nærbutikk. Livredderen og kjøleskapet som bare ligger 100 meter unna der jeg bor. Butikken jeg gjerne er innom flere ganger om dagen. Der jeg føler jeg kjenner de ansatte uten at jeg egentlig kjenner dem. Jeg er på ingen som helst måte en av de som har endret vanene mine til fordel for dagligvareaktørene på nett. Og jeg tror neppe det kommer til å skje med det første. (Foto: Bjørn Skomakerstuen)

Dagligvarer på nett:

- Det er min skyld at Marked.no gikk nedenom og hjem

Jeg anser meg selv som en liberal type. Men nærbutikken min hegner jeg om.

- Det tar tid å endre nordmenns handlevaner av dagligvarer, sa Ole Vinje, styreleder i Marked.no, i pressemeldingen om selskapets endelikt som ble offentliggjort 10. januar i år.

Sorry, Vinje. Beklager at jeg var med på å velte prosjektet som endte med rundt 200 millioner kroner rett i sluket etter to års eksistens.

Jeg er nemlig en av de som ikke har endret mine handlevaner når det kommer til innkjøp av dagligvarer.

Det til tross for at jeg elsker det digitale livet og netthandler i en takt som følger de fleste andre nordmenn.

Konservativ kunde

Men ellers så liberale meg, mener jeg selv, fremstår som ekstremt konservativ når det kommer til mitt daglige brød.

Jeg er en særdeles rutinert bruker av nærbutikken. Jeg går for eksempel aldri i butikken når jeg er sulten

Hvorfor det, spør du kanskje.

Vel, jeg kan starte med at jeg ikke synes det er kjedelig nok å oppsøke nærbutikken min på Kampen i Oslo til at den skal ofres til fordel for dagligvareaktørene på nett.

Markedsføring om henting av tomflasker, innkjøp døgnet rundt eller kampanjepriser på Grandiosa preller av meg som vannet på gåsa.

Nettmatbutikkene har fortsatt til gode å treffe meg med noe som skal få meg til å endre mening.

Et annet irritasjonsmoment ved matnetthandel, ja, jeg har forsøkt, er når du har fullført kjøpet og det kort tid senere dukker opp en e-post om at den og den varen dessverre er utsolgt.

Da blir jeg ganske heit i toppen og ønsker gjerne selskapet dit pepper´n gror.

Da kan det vanskelig sies at netthandel letter hverdagslogistikken og gjør ting mer sømløst.

For når det er kluss på kommunikasjonslinjene mellom en fjong designer-nettside og reell varebeholdning på lageret bærer det galt av sted for min del.

Med andre ord; mer bæ enn ull.

Slik ståa er i skrivende stund havner fortsatt matpengene mine i kassa i en fysisk butikk

Det nære og kjære

Takke meg til det jeg kan se i nærbutikken min.

Butikken min ligger så nært hjemme at det ikke føles som tapt tid når jeg er der. Jeg liker å både se, ta og føle på det jeg putter i kurven for siden å putte i munnen.

Og jeg liker følelsen av å støtte opp om noe jeg anser som et bra tilskudd i mitt lokalmiljø.

Kiwi Jordal sponser det lokale fotballaget Forward. I desember i fjor kjørte de en kampanje hvor man som kunde kunne ta kvitteringen, skrive ned navn og nummer og putte den i en boks i håp om å vinne den daglige kassen med 10 kilo clementiner.

Utrolig å se hvor mange av naboene mine som vant.

Selv forble jeg clementin-løs.

Markedsføring om henting av tomflasker, innkjøp døgnet rundt eller kampanjepriser på Grandiosa preller av meg som vannet på gåsa

Barnlig glede

Ungene mine elsker å springe over dit og hanke inn det som eventuelt ble glemt da middagen skulle sikres. Og det skjer både titt og ofte. Betalingsdebuten med fars bankkort, helt alene, var en merkedag for hun som i dag er åtte år.

Vi er alle på hils med de butikkansatte. Selv føler jeg litt kjennskap til dem gjennom regelmessig «small talk», uten at jeg egentlig kjenner dem inngående selvsagt. Men likevel, denne nærheten, er noe som aldri vil gjøre seg gjeldende inne på nettsidene til Kolonial.no eller Handleriet.no.

Jeg er såpass bedagelig anlagt at jeg ikke gidder å planlegge en ukes innkjøp - et av argumentene som brukes for å lokke folk til nettmathandel.

For når det er kluss på kommunikasjonslinjene mellom en fjong designer-nettside og reell varebeholdning på lageret bærer det galt av sted for min del

Gigantkjøleskap

Hvorfor skal jeg det når verdens største kjøleskap befinner seg på andre siden av gaten?

Så kan det hende du sier at den strategien lopper meg for penger i form av mange meningsløse impulskjøp. Nei, svarer jeg da. Jeg vet hva jeg skal ha - intet mer, intet mindre.

Jeg er en særdeles rutinert bruker av nærbutikken. Jeg går for eksempel aldri i butikken når jeg er sulten. 

Sjokkselgerne ved kassene preller også av meg som vannet på den ovenfornevnte gåsa.

Da kan det vanskelig sies at netthandel letter hverdagslogistikken og gjør ting mer sømløst

Over til matkassene

Det er ikke bare dagligvareaktørene på nett jeg velger å velge bort.

Det samme gjelder matkasseleverandørene som for mange nordmenn er et godt alternativ når det kommer til å løse hverdagens middagsutfordringer..

Det er ikke prisen som er avskrekkende for min del.

Det er mer det at de aldri klarer å personalisere kassene godt nok. For meg personlig blir det for mye rart i kassene som ikke appellerer til meg. Miljømessig er dette et ganske dårlig alternativ, da mye fort kan ende opp i en grønn plastpose som kjøres vekk i en søppelbil.

I lengden fremstår også middagskassene for meg som for lite varierte. Et visst antall produkter virker å gå i en slags «loop».

Man blir rett og slett litt matlei. 

Sorry, Vinje. Beklager at jeg var med på å velte prosjektet som endte med rundt 200 millioner kroner rett i sluket etter to års eksistens

- Nettmatpushere; jeg utfordrer dere

Så kjære alle dere som pusher mat på nett.

Dere har en utfordring med å få meg til å snu om for at dere skal tjene penger på meg og mine matvaner. Og jeg antar det er mange andre der ute som fremstår som rene speilinger av meg i så henseende.

Slik ståa er i skrivende stund havner fortsatt matpengene mine i kassa i en fysisk butikk.

Hva skal dere gjøre for at dette kjøpsmønsteret ikke skal fortsette til evig tid?

God helg!

Til toppen