Profil
Navn: Gerhard Anthun
Alder: 58 år
Fra: Bergen, bor i Bærum.
Stilling: Daglig leder Distansehandel Norge
Utdanning: Høyskolekandidat i økonomi og markedsføring fra Distriktshøgskolen i Bø i Telemark, 1980. Executive MBA (MASTRA) fra NHH, 1996.
Mini-CV: Gerhard begynte karrieren med salg innen bokforlagsbransjen, og var med å omprofilere Sentralbokhandelen til Libris. Siden skiftet han mer over til postordrevirksomheten, og begynte i 1992 med bokklubbene i Egmont-Hjemmets Bokforlag, der han ble markedsdirektør i 1993. Samtidig satt han i styret i Norsk Postordreforening. Der tiltrådte bergenseren som daglig leder i november 2006, etter å ha vært markedsdirektør i Cappelen Forlag. Norsk Postordreforening endret navn til Distansehandel Norge i 2007, og vil fra nyttår bli en del av Virke som Virke e-Handel. Gerhard fortsetter som daglig leder i den nye virksomheten.
Fakta: Distansehandel Norge definerer distansehandel som alle handelsplattformer der kjøper og selger fysisk ikke møtes.
- Christian, kan ikke jeg ringe deg om fem minutter, jeg må bare få sendt noe ut her.
Gerhard Anthun har travle tider. Bergenseren er daglig leder i Distansehandel Norge, og i disse statsbudsjettsdager er det mye å henge fingrene i for den gamle postordrekjempen. Organisasjonen han leder arbeider aktivt for å kjempe netthandlernes sak, og det er denne bransjen han har fulgt og brent for så å si hele karrieren. Han har samtidig sett hvordan folk gradvis har endret handlevanene fra de fysiske butikkene over til postordre, og nå til netthandel.
Bedre kompetanse
- Alt skjer så mye raskere i dag, utbryter Gerhard.
På 90-tallet jobbet han mye med direct mail (DM), der det i stor grad ble brukt trykte medier.
- Det vil si at vi måtte planlegge ting veldig godt. Vi trykket materialet og sendte det ut eller publiserte det via magasiner eller på andre måter. Ordrene kom da inn postalt, så det var litt sånn postordre, men også begynnelsen på netthandelen, forteller han om utviklingen bransjen har opplevd.
I dag disponerer han en helt annen teknologi og kompetanse for å kunne følge med på markedet.
- Hva som gir best respons, best betalt, hva vi velger ut i fra økonomiske kriterier…alt dette gjør at konkurransesituasjonen stadig blir tøffere. Det er ikke gitt at de bedriftene som tidligere gjorde det bra, gjør det bra i dag. Samtidig kan man se bedrifter som ikke eksisterte for 10 år siden, men som i dag er store. Skift i kompetansen kombinert med ny teknologi har gjort fremskritt mulig, forklarer han.
Gerhard er imidlertid overrasket over hvor få norske netthandlere som har beveget seg utenfor Norges grenser.
- Det er utvilsomt et paradoks. Nå er det imidlertid noen netthandelskjeder, som XXL, som klarer å eksportere gode og gjennomtenkte konsepter til andre land. Det er fantastisk bra, sier Gerhard, som er tydelig opptatt av hvordan netthandelsstanden opererer på tvers av landegrenser.
Når Distansehandel Norge går inn i Virke, blir Gerhard sin jobb å lede Virke e-handel.
- Da får jeg en stor base med kompetanse å spille på. Vi følte det var viktig å bli en del av Virke, med den tyngden de har. Dette er samtidig en parallell til hva som har skjedd i Sverige. Svensk Distanshandel, som foreningen het før, er nå innlemmet i Svensk Handel og er blitt til Svensk Digital Handel, forteller han.
Gerhard sikter mot at innlemmelsen skal virke til fordel for alle medlemmene.
- Vi har helt klart forventninger til oppslutningen fra nettbutikkene rundt nye Virke e-handel. Vi er nå 150 sertifiserte Trygg e-Handels nettbutikker, og forhåpentligvis kan det dobles i løpet av et års tid. Det ligger store vekstmuligheter i det, men å konkretisere med tall, det vil jeg ikke. Vi skal avstemme dette og det er viktig at vi får lagt en plan uten å flagge for tidlig hvor store vi skal bli, forteller han hemmelighetsfullt.
Store utfordringer
Distansehandel Norge er eid av medlemmene. Selv om Gerhard har med seg store aktører som Komplett, ønsker han å tydeliggjøre at Distansehandel Norge skal være for alle e-handelsbedrifter, uavhengig av størrelse eller omsetning.
- Per definisjon har hver e-handler like stor innflytelse og stemmerett, enten du er stor eller liten. Medlemsstokken vår har blitt informert om alle planer, all fremdrift samt det vi skal gjøre, og det har vært entydige positive tilbakemeldinger fra medlemmene. Det er godt å vite, forteller han med et smil.
Gerhard legger for øvrig ikke skjul på at netthandlerne befinner seg i en bransje som er kraftig regulert av myndighetene.
- Politiske rammebetingelser, det vil si alt som kan skje ut i fra forskjellig lovverk, er en utrolig viktig del av denne bransjen. Det går på at det er ting som styres fra EU som vi må ta tak i tidlig og gjøre oss opp en mening om. Da vi sammen med seks av våre europeiske søsterforeninger etablerte Ecommerce Europe i 2012, var dette for å gi netthandelen en sterk og tydelig stemme i de europeiske institusjonene. Samarbeidet i Ecommerce Europe vil få en enda større betydning i årene fremover, tror Gerhard.
Netthandelslederen sier engasjementet bak saker som berører netthandlere viser viktigheten av at bransjen står sammen. At bransjen er villig til å ha noen organer som taler deres sak. Da gjelder det å ha god oversikt.
- Et stikkord til i så måte, som jeg brenner veldig for, er at vi etter hvert må presentere enda bedre fakta om bransjen. Da blir det viktig å studere reell omsetning, hvor mange jobber innenfor bransjen, også videre, sier han.
Gerhard mener både de rene nettbutikkene og varehandelsaktører med røtter i tradisjonell butikkdrift står ovenfor store teknologiske og konseptuelle utfordringer.
- Hvordan skal netthandelen tilpasse seg det faktum at stadig flere butikker utvikler og lanserer flerkanalløsninger? Hvilke ressurser er de tradisjonelle butikkene villig til å satse for å lykkes i flere kanaler? Hvilke prioriteringer skal foretas? spør Gerhard retorisk.
- Norge må lære
Samtidig er det viktig å forstå hva bransjen gjør for det norske samfunnet.
- Det som har vært veldig positivt, er at på forskjellige steder begynner e-handelsbedrifter å bli hjørnesteinsbedrifter. Da er det viktig at det offentlige og politikerne ser at ”her er netthandelen med på å utvikle både samfunn og ny kompetanse”. Sammenligner vi oss med Sverige, så har det der vært en mye bedre forståelse av handelens utfordringer, og en mye større vilje til å støtte opp om handelen enn det har vært i Norge. Da vår søsterforening Svensk Distanshandel (nå Svensk Digital Handel) i sin tid etablerte Trygg E-handel i Sverige, mottok de statlig støtte på over én million svenske kroner, forteller Gerhard nærmest måpende over forskjellen.
Da Distansehandel Norge noen år senere prøvde å få til noe lignende, opplevde de så liten forståelse at de heller valgte å søke delfinansiering via noen av støttespillerne sine. Det svenske Handelns Utvecklingsråd (HUR) har i tillegg avsatt 12 millioner svenske kroner til forskning innen e-handel, informasjonsteknologi og digitalisering av handelen. Gerhard føler slike satsninger foreløpig ikke har blitt prioritert her til lands.
- Norge har mye å lære. Også i form av å samle ressursene ved å samarbeide med det offentlige og utdanningsinstitusjoner for å kunne øke kompetansen. Det tror jeg blir veldig viktig i tiden som kommer, spår den fremtidsvisjonære høyskolekandidaten. Imidlertid ser det ut til at det er én utfordring Gerhard er spesielt opptatt av. Det er evnen til å påvirke.
Tidligere i oktober arrangerte PR- og kommunikasjonsselskapet Burson-Marsteller et statsbudsjettseminar, der finanspolitiske talspersoner fra flere partier sto på deltagerlisten. Der ville Distansehandel Norge også være representert.
- Arenaer som dette er viktige for oss. På grunn av det som skjer i forbindelse med statsbudsjettet, så er de kommende ukene før budsjettet vedtas svært interessante, sier Gerhard.
Budsjettseminaret er imidlertid ikke det eneste som har vært sentralt i det siste. For første gang arrangerte Distansehandel Norge ”Høstkonferansen 2014” i slutten av oktober på Thon Hotell Opera i Oslo. Gerhard forklarer at det alltid er hektisk rundt slike konferanser.
Artikkelen fortsetter under bildet!
Gerhard Anthun er opptatt av å gi norsk netthandel rettferdige rammebetingelser.
- Når vi i tillegg får et statsbudsjett med dramatiske konsekvenser, da topper det seg litt. Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om å heve den tollfrie grensen er dårlig nytt for hele handelen, varsler han.
Beløpsgrensen for avgiftsfri import av utenlandske varer til norske privatpersonen foreslås økt fra kr 200 til kr 500. Det er slike saker som gjør jobben til Gerhard viktig.
- Vi i Distansehandel Norge er nødt til å fremme vår sak. Dette er spesielt viktig i forbindelse med beslutninger som er vanskelig å reversere når de settes ut i livet. I så måte er økningen av grensen for tollfri handel helt spesiell. Det er en veldig lettvint løsning, og mye mer dramatisk enn det regjeringen tydeligvis ser for seg. Det som i tillegg er helt spesielt, er at når alle andre land går inn for å sørge for at utenlandske netthandlere betaler det samme i moms som innenlandske, så går Norge motsatt vei og på en måte favoriserer utenlandske tilbydere. Det påvirker norske arbeidsplasser, advarer Gerhard.
- Trenden peker opp
- Andre land setter heller moms fra den første kronen. Dette gjøres nettopp for å sikre konkurransen mellom innenlandske og utenlandske aktører. Isteden sier Norge at ”for at folk skal få det lettest mulig, så skal det kunne kjøpes avgiftsfrie varer fra utlandet for opptil kr 500”, parodierer han.
Imidlertid ser han ingenting morsomt ved de økonomiske konsekvensene av tollfri handel. Distansehandel Norge begynte allerede i januar 2012 å påpeke det urettferdige med tollfrigrensen på kr 200.
- Hvis vi tar et veldig nøkternt estimat, så går Staten i dag glipp av momsinntekter på 1,3 milliarder kroner i året. Det begrunnes med at folk fortjener å kjøpe billige varer fra utlandet, og at gebyret på kr 135 som Posten tar for å momse ting inn, er for dyrt. Når det gjelder gebyret, så er vi i Distansehandel Norge helt enig i det. I en webbasert tidsalder som 2014 bør det likevel være mulig å finne løsninger som gjør at folk på en enkel måte kan betale den momsen de skal, sier han.
Gerhard vil ikke en gang tenke på hvor stort det økonomiske tapet vil kunne bli ved økningen av grensen. 58-åringen påpeker samtidig at beløpet i sin tid ble satt av helt andre hensyn enn på forbrukerne.
- Grunnen til at den tollfrie grensen på 70/80-tallet, var ikke for at forbrukerne skulle få gunstige betingelser. Det var for å gjøre det enklere for Tollvesenet, slik at de slapp å bruke tid og ressurser på å fortolle postordresendinger av mindre verdi. På den tiden var postordreomsetningen, det som tilsvarer dagens netthandel, på under 4 promille av den totale varehandelen i Norge. I dag står arvtager netthandelen for rundt 6 %. Trenden peker opp, så at vi i 2020 har en netthandelsandel på 15-20% av den totale varehandelen, det tror jeg er realistisk, spår Gerhard.
- Netthandelens hyggelige vekstrate, de formidable varevolumene og ikke minst kundenes ønsker vil gjøre logistikk og betalingsløsninger - med krav om alternativer, effektiv vareflyt og returhåndtering – til et ”never ending”-tema, fortsetter han.
At netthandelen spås en lys fremtid er positivt når oppgaven er å tilrettelegge for det. Om majoriteten av salget vil komme fra utenlandske eller norske tilbydere, gjenstår imidlertid å se. Akkurat det ser ut til å avhenge mye av beløpsgrensen for tollfri handel fra utlandet.
Netthandelen er for tiden inne i en interessant epoke, med tilsynelatende både flere utfordringer og muligheter enn bransjen noen gang tidligere har opplevd.
- Den gode veksten vi har hatt, og kommer til å få, den kommer bare til å øke, tror Gerhard.
I spissen for fremgangen står en sterk bergenser, klar for å tilrettelegge markedet for netthandlerne og e-handelsbransjen. Talen er klar:
- Vi kan aldri gi opp.
(Foto: Hovedbilde er tatt av Roald Ankerstad. Det andre bildet er tatt av Ole Erik Walen Nilsen.)
