Netthandel er noe vi ofte forbinder med rene nettbutikker (såkalte «pure players»), men også aktører som kombinerer fysiske butikker og nettbutikk (såkalte «click and mortar»). Aktører som i hovedsak har levd av postordre, men nå kombinerer postordresalg med salg via nettbutikk og kanskje også fysiske butikker, bør også nevnes (f.eks Sparkjøp, Sportmann og Ellos). Flere satser også på å selge digitale produkter. Noen satser utelukkende på dette (f.eks eBok.no og Buyandread.com), mens andre selger digitale tjenester som et supplement (f.eks Elkjøp og Komplett som selger bl.a. nedlastbare spill på nett). Andre igjen satser mye på sine app’er, gjerne i kombinasjon med tradisjonell netthandel (f.eks Zalando og Wish.com som begge satser i Norge). Det finnes et stort potensial i de nevnte konsepter, men de digitale kanalene åpner også opp for andre muligheter som kan oppfattes som en form for netthandel.
Markedsplasser
Flere nettsider bringer kjøpere og selgere sammen og tar en avgift eller provisjon av salget man genererer og fungerer som en markedsplass. Typisk her er nettauksjonen QXL.no, Finn.no, fastfood-portalen Just-eat.no og nettbutikker som Miinto.no, Handlegaten.no og Linio.no. Vel verdt å nevne er også nettbutikken CDON.com som satser hardt på CDON Marketplace. I tillegg kommer selvsagt de store internasjonale aktørene som Amazon, Alibaba og eBay. Å lage en ny markedsplass vil ofte være ressurskrevende, men vurder om du i alle fall skal selge noen av dine varer på en av de nevnte markedsplasser, i tillegg til din egen nettbutikk.
En variant er «outlets», der nettbutikker kjøper opp og videreselger overskudd av varer med store rabatter. Et par typiske eksempler her er svenske Members.com og norske Letsdeal.no, men mange norske nettbutikker er heller ikke fremmede for å teste noe nytt de kommer over på sine «innkjøpsraid» selv om det ikke nødvendigvis passer inn den overordnede strategien. Kanskje får vi etter hvert også se en norsk variant av Jet.com som i stor grad selger til innkjøpspris; penger skal de tjene på den årlige medlemsavgiften.
Reklameinntekter
En del større nettbutikker i Norge selger bannerannonser på egne nettsider til egne leverandører og tjener gode penger på dette, men det er også mulig å åpne opp for eksterne annonsører for eksempel via affiliatemarkedsføring og Google Adsense. Dette kan fungere for nettbutikker med tydelig målgruppe der de selv selger kun dekker deler av målgruppens behov med sine produkter og tjenester. For eksempel kan en nettbutikk som selger kjøkkenutstyr, gjerne reklamere for nettbutikker som selger matvarer eller en tredjepart som arrangerer matlagingskurs.
Direktesalg til kundene
Her snakker vi om direkteløsninger der merkevareeier selv selger til sluttbruker. Dataprodusenten Dell er et mye brukt eksempel på en slik modell der de selger spesialtilpassede datamaskiner direkte til kundene, men det finnes flere og flere merkevarer som tar kontroll over eget salg. Kjente merker som Helly Hansen, Norrøna, One Piece, Bergans, Moods of Norway, Enklere Liv og Stormberg, har egne nettbutikker der de selger direkte til forbrukere. Dette blir det garantert mer av i tiden fremover både nasjonalt og internasjonalt.
Utleie
Delingsøkonomien har kommet for å bli, men det har i liten grad nådd netthandelen. For eksempel er bryllupskjoler, smoking og karnevalsutstyr noe man sjelden bruker mer enn én gang og mange nok kan være interessert i å leie slikt utstyr via nettet. Andre varer som kan kanskje kan egne seg er verktøy, hageredskap og partytelt og utstyr til større fester. Utleie er i dag viktig i bedriftsmarkedet og et lukrativt område for Schibsted og deres markedsplass Finn.no, men her er det plass til flere aktører.
Abonnement
Brukere betaler en fast avgift per dag, uke, måned eller år for å få tilgang til en tjeneste. Abonnementsalg av mat slik som Godtlevert.no og Adamsmatkasse.no er eksempel på en slik forretningsmodell. Andre eksempler er Mosy.no (utstyr til mor og småbarn), samt Happybox.no og Glossybox.no (kosmetikk). Utvilsomt en modell vi kommer til å se mer av i Norge i årene fremover.
Kurs, opplevelser og tjenester
Altfor ofte begrenser netthandlere seg til fysiske produkter. Som nevnt blir stadig flere produkter digitale (særlig i spill-, musikk-, film- og softwarebransjen), men det finnes også muligheter innen kurs, opplevelser og tjenester. Et sted som Youwish.no satser utelukkende på salg av opplevelser og har gjort det bra her med salg av alt fra rideturer til romantiske middager. Noen andre eksempler er kurstilbyderne Utdannet.no og Excelhjelpen.no, samt Advokatsvar.no. Kanskje også noe som kombineres med din nettbutikk? Sportsbutikker kan selge fjellturer, sykkelturer og skikurs, mens kosmetikkbutikker kan selge spa-behandling og massasje. Her ligger et stort potensial som vil styrke relasjonen til nettbutikkens målgruppe. Dette kan gjerne gjennomføres i samarbeid med en tredjepart og vil dermed være tilnærmet risikofritt.
Personalisering / on-demand
Kundene forventer i stadig større grad personaliserte produkter og tjenester. Noen eksempler er Nfoto.no som selger fotobøker, julekort etc, Advokatsvar.no som gir kundene personlig svar på sine spørsmål om juridiske utfordringer, skjortebutikken Tailor Store og Spreadshirt som leverer klær med spesialtilpasset trykk. Verdt å nevne er også Milrab.no som selger effekter med broderte navn.
Community
Selskaper som klarer å knytte kundene tett til seg, kan ha mye å hente. Et par eksempler er elektronikkaktøren Avshop.no og erotikkbutikken Club4Shop som begge eier sitt eget diskusjonsform, i tillegg til sine nettbutikker. Med sosiale medier har det også åpnet seg nye muligheter. Stormberg er jo et mye brukt eksempel på en aktør som har knyttet tette bånd til sine kunder. En annen spennende aktør som bør nevnes er Interior123.com som er et resultat av den unge gründeren Denice Hagens 1,6 millioner (!) følgere på Instagram.
I tillegg finnes det selvsagt en rekke andre områder der man optimalisere sin virksomhet. Netthandelen.no tar et administrasjonsgebyr når man handler på deres nettauksjoner. Andre muligheter er fraktinntekter (ja, det kan være penger å hente om man klarer å fakturere kundene mer i frakt enn det faktisk koster deg), kickback fra leverandører, forsikringer, fakturagebyr og renteinntekter på salg gjort på kreditt for å nevne noe. Listen er ikke uttømmende. Benytt gjerne kommentarfeltet om du har noen innspill.
