KOMMENTAR: Når du lar hackerne sitte med hånden på rattet mens du selv bæsjer på leggen
(Bilde: Uber)

Tillit, kommunikasjon og usikker datasikkerhet:

Når du lar hackerne sitte med hånden på rattet mens du selv bæsjer på leggen

Som et seriøst selskap med ambisjoner holder du ikke kjeft når du mister informasjon om 57 millioner sjåfører og passasjerer.

For det var akkurat det Uber og selskapets daværende sikkerhetssjef Joe Sullivan gjorde da hackere på tampen av fjoråret forsynte seg med diverse informasjon om intet mindre enn 57 millioner Uber-brukere og Uber-sjåfører.

Alle retaileres mareritt - et innhogg i kundedatabasen - var en realitet for selskapet som regnes som verdens mest verdifulle start up.

Og der selskaper er lovpålagt å melde fra om slike uregelmessigheter, og der en sunn internkultur og en normal menneskelig reaksjon ganske sikkert hadde vært å melde fra, så skjedde ikke dette.

Jeg blir litt skeptisk når en enkelt manns vurderinger og handlinger i verste fall kan legge et selskap flatt

Der normale mennesker og normale selskaper med håp om å bevare tillit og anstendighet umiddelbart hadde lagt seg flate, beklaget og delt det de visste med resten av verden, så valgte Uber en annen variant.

En variant som for langt mindre selskaper trolig hadde vært den berømmelige spikeren i kista.

De holdt kjeft. 

Og ikke bare holdt de kjeft. De betalte like godt hackerne 100 000 dollar for å slette det de hadde stjålet - og ba de om å holde kjeft om informasjonsdestrueringen Uber påla dem som en del av avtalen.

Kommunikasjonen, eller mangel på sådan i dette tilfellet, gjorde at Uber-sjefen Dara Khosrowshahi først nylig måtte ut med en offentlig beklagelse.

«Ingenting av dette skulle ha skjedd», sa han.

Korrekt, Khosrowshahi. Dette skulle aldri ha skjedd.

Ikke overraskende jobber ikke lenger Joe Sullivan som sikkerhetssjef hos Uber.

Men nei, ikke Uber. Her sto Sullivan og Uber i et års tid og formelig hamret inn spiker på spiker i kistelokket samtidig som de lydløst bæsjet på leggen

Jeg er skråsikker på at Komplett, eller Elkjøp for den saks skyld, aldri hadde gjort det på samme klønete måte som Uber dersom de hadde havnet i en lignende situasjon.

Men nei, ikke Uber. Her sto Sullivan og Uber i et års tid og formelig hamret inn spiker på spiker i kistelokket samtidig som de lydløst bæsjet på leggen.

Selv elsker jeg Uber og bruker det der det fortsatt er mulig å bruke det.

Men jeg blir litt skeptisk når en enkelt manns vurderinger og handlinger i verste fall kan legge et selskap flatt. Jeg kjenner en lett eim av et selskap som kanskje ikke har helt orden i syskrinet, kommunikasjonen og dataserverne sine.

Det siste Uber trenger er en avsløring som dette når de kastes ut fra by etter by, land etter  land, og nasjonale myndigheter og utøvende maktinstanser driver dem fra skanse til skanse.

Kanskje det hadde vært på sin plass å kjøre et litt renere og ryddigere løp og be om tillatelse fremfor tilgivelse, Uber?

Til toppen