I fredag forrige uke kom Menon Economics ut med rapporten Fjerning av "350-kronersgrensen" for Import til Norge, som et oppdrag fra Grensehandelalliansen bestående av Virke Handel, Handel og kontor i Norge, NHO Service og Handel, NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeidsforbund.
Det har vært mye diskusjon mellom norsk næringsliv og Staten hva gjelder denne ordningen. Vi har samlet ti essensielle nøkkelpunkter for å oppsummere hva rapporten dreier seg om.
1. Om 350-kronersgrensen
Ordningen har sin bakgrunn fra 1975, der det ble gitt fritak for merverdiavgift og toll når det samlede avgiftsbeløpet var under 20 kroner. Fra 1999 var det lov å kjøpe varer for opp til 200 kroner fra utlandet uten betaling av toll eller merverdiavgift. 1. januar 2015 ble denne beløpsgrensen hevet til 350 kroner, inkludert frakt- og forsikringskostnader. Dersom den totale prisen for varen pluss frakt- og forsikringskostnader summerer seg til mer enn dette må merverdiavgift betales og forsendelsen fortolles.
2. Utvikling i norsk detaljhandel
Nordmenn handlet i 2016 for 529 milliarder kroner. Norsk detaljhandel stod for 86 prosent av dette. Netthandel, grensehandel og nordmenns fysiske handel sto for de resterende 14 prosentene, der netthandel representerte kun halvparten. Dette tilsvarte 34 milliarder kroner av totalhandelen. Hovedorganisasjonen Virkes tall viser at den årlige veksten i netthandel av varer i utlandet fra 2011 til 2016 i gjennomsnitt var på 27 prosent. Når det gjelder netthandel av varer i Norge i samme periode har veksten vært på 12 prosent. Totalt sett står ikke netthandel for så mye av den totale handelen, men Virke antar at det kan forventes høy vekst i årene fremover.
3. Debatten rundt ordningen
Diskusjonen rundt ordningen dreier seg om hvilke fordeler og ulemper den forårsaker. Norsk næringsliv er motstandere, da dette gir Norge konkurranseulemper. Utenlandske bedrifter får en indirekte statsstøtte som norske bedrifter ikke får. Stortinget vedtok tidligere i år et representantforslag fra Kristelig Folkeparti der regjeringen ble bedt om å gjøre en utredelse av ordningen. Debatten har blitt tydeligere som følger av en økende utenlandsk netthandel.
4. Utviklingen i nabolandene
I 2017 besluttet EU-kommisjonen at fribeløpsgrensen som til nå har vært på 22 Euro, eller ca 200 kroner skal avvikles innen 2021. Varer som blir kjøpt på nett fra land som ikke er en del av EU vil dermed bli avgiftspliktige uavhengig av den sendte varens verdi. Vedtaket består av å implementere et felles digitalt merverdiavgift-system for det indre marked. Dette innebærer at netthandelsaktører som ønsker å selge til EU-land registrerer seg her, og dermed samler opp merverdiavgiftsinnbetaling på alle salg til EU-landene. Løsningen har allerede vært aktiv siden 2015.
Sverige har ingen fribeløpsgrense, så toll og merverdiavgift skal betales fra første krone. Finland opererer med EUs regelverk, og har avgiftsfritak på forsendelser opp til 22 euro. Danmark har en grense på 80 kroner som nå er under stort press, og vil nå se på svenskenes modell frem til EU fjerner grensen.
5. Økte inntekter til Staten
Menons beregninger viser at Staten vil kunne øke inntekter fra merverdiavgift med 900 millioner i innføringsåret, dersom 350-kronersgrensen fjernes. I 2023 vil veksten i netthandel medføre provenyinntekter på 1,5 milliarder kroner.
6. Økt sysselsetting
Fjerning av grensen vil vris mot mer kjøp av norske varer og tjenester, noe som vil øke sysselsettingen i Norge med omlag 1 700 årsverk i 2019. I 2023 vil samlet behov for arbeidskraft gå litt tilbake, og reduseres med 323 årsverk. Sysselsettingen vil trolig modereres litt etterhvert som utenlandske nettbutikker gradvis vil komme til å etablere momspliktig aktivitet i Norge.
7. Kostnader knyttet til fortolling vil øke
Kostnader vil også oppstå som følger av ordningens eventuelle fjerning. Ved å fortolle varer under 350 kroner som tidligere har vært fritatt avgift vil naturligvis føre til økte kostnader dersom merverdiavgift skal betales på alle varer fra første krone. Samtidig forventes det en økning i andel returer. Menon har funnet ut at kostnadene for dette vil beløpe seg til ca 290 millioner kroner i innføringsåret, men reduseres til ca 230 millioner i 2023.
8. Effekter knyttet til klima
Kina er Norges største eksportør når det kommer til nettvarer, og hver dag i løpet av et år er det i gjennomsnitt 41 000 pakker som blir sendt fra Kina til Norge i fly. I følge Virke tilsvarer dette et 20-30 ganger større klimautsilpp per pakke sammenlignet med at varen skulle blitt kjøpt i en norsk butikk. I følge rapporten er sannsynligvis 350-kronersgrensen med på å øke nordmenns netthandel fra Kina da dette er billigere. I tillegg vil det være mer lønnsomt å splitte opp ordrene i flere pakker, for å få verdien under grensen på 350 kroner. Dette har også sine konsekvenser for miljøet. En fjerning av grensen vil antakeligvis redusere volum og antall av slike vareforsendelser.
9. Forbrukersikkerhet
Manglende kontroll på import av varer fra utenlandske nettbutikker er også noe rapporten viser at 350-kronergrensen bidrar til, med tanke på at forsendelser under 350 kroner nå ikke er pliktig til deklarering før innførsel til Norge. Samtidig er det lett for forbrukere å bli lurt av useriøse utenlandske nettbutikkaktører, som selger produkter med ulovlig og farlig innhold, for eksempel leker eller mobilladere.
10. Feilmerking
En av hovedgrunnene til at EUs vedtak om å fjerne fribeløpsgrensen på 22 Euro bunner i at bevisst feilmerking av pakkers verdi har sørget for at EU-kand har opplevd tap på 5 milliarder Euro i 2017. Dette fordi utenlandske netthandelsselskaper vil sikre seg at kundene får lavere eller ingen merverdiavgift og toll å betale, ved å feilmerke sine forsendelser. Omfanget på dette i Norge er man ikke sikker på, men det er grunn til å tro at den er betydelig.
Med denne rapporten friskt i minne gjenstår det bare å se om norsk næringsliv får det som de ønsker, når statsbudsjettet fremlegges allerede neste uke.
