Det er ikke mange dagene siden Norge fikk en helt ny angrerettlov, noe som har fått store konsekvenser for norske nettbutikker. Nå kommer også en rekke krav til alle private og offentlige virksomheter i Norge som driver en nettside, for å sikre alle innbyggere, uavhengig av funksjonsnedsettelser, tilgang til nødvendig informasjon på nett.
Målet er å gjøre det enklere for blant annet blinde, fargeblinde, svaksynte og de med lese- og skrivevansker å bruke internett.
De nye kravene gjelder ikke bare nettbutikker, men også nettaviser, borettslag, banker, idrettslag etc. Det vil si stort sett alle virksomheter i Norge med en nettside. Unntakene er sosiale medier som blogger når disse er brukt i privat sammenheng. Kravet gjelder heller ikke kringkastings, bygg- og undervisningssektoren da nettsidenes deres reguleres av andre lover.
Det er to frister som gjelder:
- Nye nettsider må følge kravene fra og med i dag, 1. juli 2014.
- Eksisterende nettsider må følge kravene fra 1. januar 2021.
Det vil si at du som i dag driver en nettbutikk, ikke umiddelbart må gjøre endringer, men om du vurderer å åpne flere nettbutikker eller skal gjøre større endringer på din nåværende nettbutikk, bør du sette deg inn i det nye regelverket umiddelbart.
Risikerer bøter
De som ikke oppfyller kravene, kan bli bøtelagt. Det er tilsynet for universell utforming av IKT underlagt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som vil ta seg av eventuelle kontroller.
- Vi vil først kontrollere områder som har lav etterlevelse av regelverket eller områder som gjelder store brukergrupper og som er viktig for likeverdig samfunnsdeltakelse, sa Malin Rygg som leder for tilsynet i en pressemelding tidligere i år.
Lang liste med krav
Det er en lang liste med kriterier som må følges. Listen inkluderer:
- Hvis du har et klikkbart bilde, er det viktig at lenkens mål fremgår tydelig. Både motiv og lenkemål formidler du ved å bruke alternativ bildetekst (alt-tekst).
- Lenker må være markert med mer enn bare farge. Det kan være for eksempel være understreking av lenketekst, eller et ikon i tilknytning til lenken.
- Retningslinjene har ingen kriterier spesielt rettet mot vurdering av mobile grensesnitt, men det presiseres at nettsidene også må fungere skikkelig på mobile enheter.
- Det er viktig å ha store nok klikkeflater ved bruk av berøringsskjerm.
- Det stilles ingen krav til at selve publiseringssystemet skal være universelt utformet. For å unngå diskriminering av arbeidstagere med funksjonsnedsetting (Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven § 9, bør du likevel sørge for at også publiseringssystemet fungerer for alle.
- Det settes en rekke krav til skjemaer som brukes på nett. Dette påvirker skjemaer for registrering av nye kunder og kasseløsningen.
- Snarveier lar brukere som navigerer med tastatur hoppe over faste blokker av informasjon, mens hurtigkommandoer kan brukes helt uavhengig av hvor man står på siden. Begge deler kan effektivisere navigeringen betydelig.
- For best mulig effekt, både for lesbarhet og tekstens troverdighet, bør tekstens struktur og utseende være konsekvent gjennom hele nettstedet. Tekststruktur omfatter bruk av overskrifter, ingress, avsnitt og lister.
- Hvis du bruker farge til å formidle funksjonalitet eller viktighet, må du supplere med andre metoder for å sikre at alle brukere skjønner hva du formidler.
- Nettstedet må fungere med tekstforstørring opp til 200 % av ordinær størrelse uten tap av innhold eller funksjonalitet.
- For brukere med lese- og skrivevansker reduserer bevegelser på nettsiden lesbarheten kraftig. Brukeren må derfor ha mulighet til å stoppe alle bevegelser i grensesnittet.
- Brukeren skal ha minst to metoder til å finne innholdet på nettstedet. Dette kan være menynavigering, søk, alfabetisk liste og/eller nettstedskart.
