Det svenske oppkjøpsfondet Altor blir sportsutstyrkjeden XXL sin nest største eier.
Det svenske oppkjøpsfondet Altor blir sportsutstyrkjeden XXL sin nest største eier. (Bilde: XXL)

Har kjøpt XXL-aksjer for 250 millioner kroner:

Oppkjøpsfond fikk XXL-aksjen til å rykke opp 20 prosent

Får inn ny storeier.

Etter en periode med skuffende resultater har det lenge gått nedover for XXL-aksjen. Det tok i dag en helomvending med 20 prosent økning etter at selskapets nye storeier ble gjort kjent. 

Det svenske oppkjøpsfondet Altor har kjøpt XXL sine egeneide aksjer samt aksjer fra flere XXL-aksjonærer. Det skal totalt ha kostet fondet 250 millioner kroner. Det opplyser både DN og E24

Altor ble også nylig majoritetseier i den svenske netthandelen Ideal of Sweden, for en kjøpesum på nærmere én milliard svenske kroner.

- XXL kommer til å stå igjen som vinneren

Altor vil med oppkjøpet eie 12,3 prosent av sporsutstyrkjeden, som vil si at de blir XXL sin nest største eier etter XXL-gründer og styreleder Øivind Tidemandsen. 

Da oppkjøpsfondet EQT var storeier i XXL fra 2010 til 2015 skal selskapet ha oppnådd bra resultater og fått en sterk posisjon innen netthandel. 

- Retail er under sterkt press fra netthandel, men butikkhandelen kommer ikke til å forsvinne, og vi tror XXL kommer til å stå igjen som vinneren, sier Altor-sjef, Hugo Lund Maurstad til E24. 

Les også: XXL øker på nett - står nå for 16 prosent av salget

Kan ta tid å snu utviklingen 

Altor er også på eiersiden i skiutstyrprodusenten Rossignol og SATS, og har med dette god erfaring innen sportsbransjen. Rossignol er en av XXL sine leverandører, noe begge parter ser på som en fordel.

- Vi kan leverandørsiden godt, ettersom vi blant annet eide Helly Hansen i seks år, og nå eier Rossignol og treningskjeden Sats. Det at vi kjenner leverandørsiden og at vi har erfaring med sportsbransjen tror vi kan være et fint bidrag.

Altor tror imidlertid at utviklingen i XXL kan ta tid og snu på rett kjøl, men ser for seg to til tre år. 

- Slike reiser tar ofte et par-tre år. Da burde den eksisterende virksomheten være tilbake på nivå med nivåene vi har sett tidligere. Deretter kan man begynne å se på nye muligheter i andre geografier, sier Maurstad. 

Til toppen