(
( (Foto: Bjørn Skomakerstuen)

RFID er i hus hos Moods of Norway

- RFID gir oss full kontroll på varebeholdningen til enhver tid. Ingeniøren som ble klesdirektør har klokkertro på digitalisering av fysiske butikker.

Før Hans Petter Hübert fikk gjennomslag for bruk av RFID-teknologi i de 15 Moods of Norway-butikkene, tok det i snitt 30-40 timer én gang per kvartal å gjøre opp status på varebeholdningen i butikkene.

Fra 40 timer til 45 minutter

Nå, ved bruk av velkjent teknologi og enkelt utstyr fra nederlandske Nedap og norske Infratek, bruker én ansatt i den store butikken i Hegdehaugsveien i Oslo i snitt 45 minutter på samme jobben.

Og fra å gjøre dette en gang hver tredje måned, gjøres tellingen nå en gang i uken.

Totalt er det cirka 12 000 varer i denne butikken. Cirka 90 prosent av disse varene er utstyrt med en databrikke fra leverandøren som kan leses av, som i dette tilfellet, med en lett og håndterbar håndleser.

- Latterlig enkelt og effektivt, humrer Hübert da han gjør seg klar for å vise Netthandel.no hvordan tellingen utføres i praksis.

Han sveiper den håndholdte enheten langs en vegg fylt med komplette dresser. Før vi har fått sagt kake, så viser displayet på iPoden han holder i den andre hånden, og som er koblet opp mot «telleren», 352 registrerte dressjakker, vester og bukser. Alle gjenstandene har hver sin unike ID plassert under prislappen.

Det er også mulig å sy inn en RFID-brikke i for eksempel logoen.

200 varer i sekundet

Apparatet har teoretisk kapasitet til å telle 200 varer i sekundet.

Når tellingen er ferdig, trykker han kjapt på en knapp, og all informasjonen overføres til en sentral Moods-datasky. Her kan Hübert og de som trenger denne informasjonen kjapt få en ukentlig oversikt over hvordan lagerbeholdningen er i alle butikkene.

- Hva er den største fordelen med bruk av denne teknologien?

- Det viktigste er at vi hele tiden har kontroll på varebeholdningen. Dette gir mye bedre suppleringer og dermed varetilgjengelighet. Det gir også bedre kundeservice. Når en kunde kommer inn i butikken og spør om vi har en vare inne, kan vi svare ja eller nei på et øyeblikk. Før kunne vi si at vi var usikre, og at vi måtte ta en tur på lageret eller ut i butikken får å fysisk sjekke om vi hadde den etterspurte varen inne, sier Hübert.

- Uten RFID ville det vært svært vanskelig å satse på omnikanal, og for eksempel tilby løsninger som klikk-og-hent som nå er på trappene

Gjennomsnittlig nøyaktighet på beholdningsdata i klesbransjen er godt under 70 prosent, og selv om Moods nok lå noe høyere enn dette var det fortsatt en stor del av beholdningen man ikke hadde kontroll på. Med RFID er denne prosentandelen nå nesten kuttet til null.

Med ganske enkel utrustning er det lett for de butikkansatte å hele tiden ha full kontroll på varebeholdningen.
Med ganske enkel utrustning er det lett for de butikkansatte å hele tiden ha full kontroll på varebeholdningen.

Samspill mellom nett og butikk

Den ofte utførte varetellingen gjør det også lettere for Moods of Norway når det kommer til behandlingen av online-bestillinger. Omtrent 25 prosent av nettordrene leveres fra butikk.

- Men kan du stole 100 prosent på systemet?

- Nei, men du kan stole på det med 98-99 prosents sikkerhet, svarer han umiddelbart.

Den håndholdte RFID-leseren koster med den nødvendige programvaren på plass et sted mellom 15-20 000 kroner.

- En svært fornuftig investering, ifølge retaildirektøren i den rural-urbane motekjeden fra Stryn, som mange forbinder med rosa traktorer og vaffeljern.

I januar 2014 ble RFID satt ut i livet som et pilotprosjekt på Stryn og i butikken på Karl Johan. Juli samme år ble det besluttet fra høyeste hold at dette var liv laga. I september var systemet oppe og gikk i alle butikkene.

- Dette var så enkelt og greit at vi tok den interne opplæringen selv, men det hadde selvsagt ikke gått om det ikke hadde vært for en svært brukervennlig løsning og flinke folk i butikkene.

Prøveromstesting

I en periode har de hatt testing av RFID i tre prøverom i en av butikkene sine. Da vet de eksakt hvor mange av hvilke varer som har vært med inn i et prøverom.

- Om jeg ser at en vare er tatt med inn i et prøverom 100 ganger, men samtidig ser at produktet bare er solgt tre ganger, så kan jeg si til designeren at produktet er populært, men selger ikke; finn feilen.

Bildene i butikken i Hegdehaugsveien er ikke utstyrt med RFID-brikker.
Bildene i butikken i Hegdehaugsveien er ikke utstyrt med RFID-brikker.

En butikkjede som har gått langt i bruk av RFID-teknologi er Rebekka Minkoff i USA. Med såkalte «connected walls» - store, halvgjennomsiktige speil med flere skjermer bak - gis kunden en helt annen butikkopplevelse.

I taket på prøverommene er det montert en RFID-antenne som leser brikkene på klærne kunden har tatt med seg inn for å prøve. Kunden får da presentert på speilet foran seg forslag til andre størrelser, farger og komplementære produkter som finnes i butikken – eller som kan bestilles på nett.

I tillegg kan det vises videoer og annet salgsfremmende materiale. For å sette kunden i riktig stemning i håp om å få solgt en flott festkjole, kan også lyset dimmes og musikk avspilles.

Satser ytterligere på RFID

Hübert håper han i løpet av 2016 kan prøve noe lignende, og være med på å bygge det han omtaler som fremtidens butikk.

- Vi ser at mange av de store nå har begynt å røre på seg når det gjelder denne typen digitalisering av fysiske butikker. Og Moods ønsker å være med på denne utviklingen. Trikset blir å gjøre det på vår måte – det skal ikke se ut som en high-tech butikk hos oss, forklarer han, før han legger til:

- Med skjermer i prøverommene kan kunden for eksempel tilkalle en ansatt for å gi beskjed om at buksen han eller hun hadde med inn i prøverommet ikke passet, og at kunden ønsker samme bukse i en større størrelse. Da slipper kunden å kle på seg og gå ut av prøverommet for å finne riktig størrelse. Det å bli oppvartet som kunde er aldri feil, vel, sier han med et smil.

- Gjennomførbart i 2016?

- Ja, så absolutt.

Det store gjennombruddsåret?

Og Hübert er ikke den eneste som har tro på at 2016 blir det store gjennombruddsåret for RFID-teknologi.

Lavere utstyrspriser og positive testprosjekter vil gjøre 2016 til et gjennombruddsår for RFID i handelsbransjen, spår Roy Labahå Tuhus i Infratek.

– Utviklingen har gått tregt i retail-markedet fordi brikkene har vært dyre og utstyr som håndterminalene har vært for tunge. Dette er nå løst og en rekke kjeder brukte 2015 på å teste ut RFID. Alt ligger derfor an til at 2016 skal bli et gjennombruddsår for bruk av RFID i Norge og resten av Norden, uttalte Infrateks nordiske direktør for forretningsutvikling til Netthandel.no tidligere i år.

Dette er RFID:

  • RFID er en forkortelse for Radio Frequency Identification, en teknologi for automatisk identifisering av fysiske objekter. Teknologien brukes allerede i blant annet adgangskort, identifisering av dyr, betalingskort, bompengebrikker og billetter.
  • Databrikken er ikke større enn et lite sandkorn, og har antenner som kan motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en RFID-leser.
Slik kan en RFID-brikke se ut.
Slik kan en RFID-brikke se ut.

(Alle foto: Bjørn Skomakerstuen)

Til toppen