Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
ANNONSE

Brexit og Norge - dette gjelder nå: ”Kan bli problematisk”

Martine Røiseland, kommunikasjonssjef i Nærings- og fiskeridepartementet.
therese.karlsrud.haugen

Slik påvirkes netthandelen.

ANNONSE

Storbritannia forlot EU 31. januar 2020. Samtidig startet en overgangsperiode som har behandlet landet som en del av EU og EØS frem til 31. desember 2020, men fra 1. januar 2021 mistet Storbritannia og Norge de felles spillereglene. 

Frem til en frihandelsvavtale er på plass har Norge og Storbritannia sammen med Island inngått en midlertidig vareavtale. Dette for å unngå tollkaos på grensen. 

En frihandelsavtale kan likevel ikke erstatte EØS-avtalen, så hvordan påvirker dette netthandelen?

Først og fremst er det viktig å nevne at dagens tollpreferanser videreføres, inkludert nulltoll på industrivarer inn til Storbritannia. Her er det altså ingen endringer, men Martine Røiseland i Nærings- og fiskeridepartementet forteller at kostnader knyttet til dokumentasjonsprosessen vil kunne øke:

I denne midlertidige avtalen videreføres tollsatsene fra EØS-avtalen – kostnadene knyttet til importtoll vil derfor ikke øke. Dette er også en målsetning for den fremtidige frihandelsavtalen. Det vil imidlertid være slik at andre kostnader knyttet til dokumentasjonsprosessen for å sikre at varen oppfyller gjeldende regelverk vil øke. Omfanget vil avhenge av hvilken vare det er snakk om. Det vil være mottakeren av varen, kunden som handler varen på nett, importøren eller speditør, som er ansvarlig for å påse at gjeldende regelverk følges, sier Martine Røiseland, kommunikasjonssjef i Nærings- og fiskeridepartementet, til Ehandel.

Ettersom britene ikke lenger er en del av EU, er den største utfordringen at vi ikke lenger følger samme regelverk på en del områder. Det innebærer blant annet reguleringer for kjemikalier i produkter, forbrukerrettigheter og tekniske reguleringer, som Norge praktiserer gjennom EØS-avtalen.

Norske nettbutikker som selger til Storbritannia, må forholde seg til gjeldende britisk regelverk. Storbritannia er ikke lengre bundet av det felles regelverket som utgjør EUs indre marked og som Norge har knyttet seg til gjennom EØS-avtalen, sier Martine Røiseland og legger til:

For britiske nettbutikker som selger til Norge vil det bli tilsvarende endringer som følge av at britiske varer må oppfylle gjeldende norsk regelverk, forklarer hun.

Det er likevel ingen signaler som tyder på at britene ønsker å bryte med dagens felles regelverk for forbrukerrettigheter.

Når det gjelder forbrukerrettigheter, som i likhet med i Norge i stor grad bygger på felles EU-regler, er signalene så langt at det ikke vil bli noen endringer sammenlignet med i dag. Dermed vil blant annet reglene om 14-dagers angrefrist ved netthandel fortsatt gjelde, sier Røiseland.

Varer og elektroniske tjenester som kjøpes av norske forbrukere via en britisk plattform, vil fortsatt bli merverdiavgiftspliktig til Norge. Når det gjelder salg fra Norge til Storbritannia skal også utgangspunktet være at norske selgere eller plattformer må forholde seg til bestemmelsene om dette i UK. Altså ingen endringer.

"Like vilkår er et minimum"

Målet er å få på plass frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia i løpet av første halvår 2021. Hovedorganisasjonen Virke peker på at det viktigste er at den sikrer like konkurransevilkår mellom de to landene. 

Vi håper frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia vil avspeile den samme avtalen som EU har med Storbritannia og har et felles regelverk for dataflyt. Samtidig er det også bra hvis den inneholder mer for tjenestehandel, hvilket den midlertidige vareavtalen ikke gjør i dag. Frihandelsavtalen mellom Norge/EFTA og UK må som minimum innebære like vilkår som det EU-landene har i sin avtale med UK, sier Jarle Hammerstad, Leder for Handelspolitikk i Virke.

Dersom Storbritannia skulle velge å gå vekk fra dagens krav og standarder, som resten av EU- og EØS-landene følger, kan det bli konsekvenser på sikt.

Dessuten blir Storbritannia et såkalt tredjeland, som kan skape handelshindre for varer som produseres utenfor EØS og selges i Norge eller Storbritannia. 

Etter reglene om GDPR kan personopplysninger overføres mellom EØS land, men det vil jo ikke Storbritannia lenger være en del av nå. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for dette i den midlertidige avtalen. Dersom ingen annen ordning kommer i stand, må overføring av personopplysninger baseres på at EU godkjenner at UK håndterer personvern tilfredsstillende ihht GDPR, sier Hammerstad, og fortsetter:

Det kan også bli problematisk dersom Storbritannia ikke vil følge EUs miljøstandarder,  bl.a forbud mot ulike giftstoffer og regulering av kjemikalier i produkter som selges i Norge. Dette kan skape problemer for vareflyten, dersom Norge må begynne å godkjenne slike varer fra Storbritannia.

Næringslivet må også være oppmerksomme på at britiske arbeidstakere nå må søke om arbeidstillatelse og at det er nye regler for selskaper som har britiske statsborgere i styre.

Ingen forsinkelser

I følge Helge Lindrup, fagdirektør i Tolletaten, skal det ikke ha vært noen forsinkelser på grensen til Norge så langt. 

Her flyter alt som normalt. Det nye nå er at krav som gjelder restriksjoner og forhåndsvarsling av vareførsel til og fra Storbritannia må overholdes, sier han.

Tidligere har det vært ganske fritt å sende varer mellom Norge, EU, Sveits og Liechtenstein, men som nevnt er Storbritannia nå et tredjeland. Det er derfor et krav om elektronisk forhåndsvarsling av all direkte vareførsel mellom Norge og Storbritannia. 

Før har det ikke spilt noen rolle hvor i EU og EØS produksjonen har funnet sted, men dette vil ikke varer fra UK lenger være en del av nå. Det betyr at varer fra Storbritannia må oppfylle den nye frihandelsavtalens produksjonskrav for å oppnå opprinnelsesstatus og dermed tollfritak inn til Norge og motsatt, avslutter Lindrup.

Norsk næringsliv oppfordres til å selv undersøke hva brexit vil innebære for dem.

Del artikkel: