Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.

SPONSET INNHOLD

Netthandelsveksten vi kunne vært foruten

Netthandelsveksten vi kunne vært foruten
Ifølge Postnord sin rapport Netthandel i Norden 2017 handler 42 prosent av alle nordmenn i utenlandske nettbutikker hver mĂ¥ned. Dette er langt mer enn i vĂ¥re naboland.
Bilde: Postnord

Utenlandske nettbutikker vokser rekordraskt i Norge, men Ă¥ legge all skyld pĂ¥ 350-kronersgrensen blir for enkelt.

2 av 3 nordmenn handler nĂ¥ pĂ¥ nett hver mĂ¥ned (kilde: PostNord 2017). Særlig elektronikk, klær, kosmetikk og sportsutstyr kjøpes pĂ¥ nett, men ogsĂ¥ i andre bransjer begynner nettsalget Ă¥ bli signifikant. Resultatet er at fysiske butikker i Norge fĂ¥r det stadig tøffere med de konsekvenser det mĂ¥tte medføre for arbeidstakere og bedriftseiere.

Hva sĂ¥, tenker du kanskje? Netthandelen skaper jo nye arbeidsplasser! Bare se pĂ¥ vekstselskaper som Blivakker, Kolonial.no, Brødboksen, Godtlevert, Fjellsport, OnePiece, Komplett, Skittfiske og Get Inspired. OgsĂ¥ enkelte norskeide kjeder har et betydelig nettsalg, inkludert Kondomeriet, Cubus, Power og XXL.

Problemet er at listen med digitale suksesshistorier er sørgelig kort. Den rekordstore netthandelen forsvinner nemlig utenlands i et omfang som nok er større enn de fleste av oss aner. Virke hevder 1 av 3 nettkjøp gjøres i utenlandske nettbutikker, mens Postnord sier 4 av 10. eHandel.com selv sier at 6 av 10 nettkjøp gjøres utenlands. Tallene spriker pĂ¥ grunn av ulike mĂ¥lemetoder.

Alle tall og rapporter viser det samme: Utenlandshandelen er langt høyere i Norge enn i vĂ¥re naboland Sverige og Danmark.

Svenske, tyske, amerikanske, kinesiske og britiske nettbutikker stĂ¥r for det meste av utenlandshandelen. Blant vinnerne finner vi Zalando, eBay, Amazon, NetOnNet, Adlibris, Ellos, Wish, Banggood, Deal Extreme, Ali Express og CDON.

Det er naturlig Ă¥ trekke frem den kontroversielle 350-kronersgrensen nĂ¥r vi skal forklare den store handelslekkasjen. Hvorfor utenlandske aktører med norske politikeres velsignelse skal fĂ¥ bedre betingelser enn sine norske konkurrenter er vanskelig Ă¥ forstĂ¥.

Samtidig mĂ¥ vi være varsomme med Ă¥ gi den særnorske importordningen all skyld for at utenlandske nettbutikker utkonkurrerer vĂ¥re lokale aktører. Høyt lønnsnivĂ¥, høye innkjøpspriser og dyr husleie gjør ikke konkurransesituasjonen enklere. Dette er vanskelig Ă¥ gjøre noe med i et av verdens rikeste land.

PĂ¥ kort sikt er det ogsĂ¥ vanskelig Ă¥ gjøre noe med UPU-avtalen som gjør at lavkostland som Kina kan sende varer gratis til Norge. Det er heller ikke lett Ă¥ gjøre noe med det enorme vareutvalget som frister mange nordmenn til Ă¥ handle utenlands.

En mer hĂ¥ndterbar utfordring er den begrensede tilgangen pĂ¥ digital kompetanse. Flere aktører søker nĂ¥ til utlandet for Ă¥ finne folk, mens andre tvinges til Ă¥ ansette juniorer. Andre igjen skrur opp lønnen for Ă¥ tiltrekke seg de beste digitale hodene. Employer branding er viktigere enn noen gang for Ă¥ tiltrekke seg de beste.

Samtidig vet vi at de store internasjonale aktørene tiltrekker seg smarte hoder i bøtter og spann - med lønnsnivĂ¥er langt under det vi har her i Norge. Flere og bedre utdanningsmuligheter kan øke tilgangen pĂ¥ unge og kompetente medarbeidere. Her mĂ¥ myndighetene pĂ¥ banen med flere og bedre utdanningstilbud.

Næringslivet mĂ¥ selv ogsĂ¥ ta ansvar for kontinuerlig kompetanseheving av eksisterende medarbeidere. Kurs, konferanser, nettverkstreff og faglige diskusjoner i sosiale medier blir stadig viktigere i en digital verden der utviklingen gĂ¥r rekordraskt. Her vil jeg hevde at Norge er langt bak vĂ¥re naboland. Vi sitter dessverre i for stor grad pĂ¥ hver vĂ¥r lille tue og er livredde for Ă¥ dele av vĂ¥r kunnskap.

Kultur er en annen utfordring. Norske næringslivsledere er ofte forsiktige med sine penger og bunnlinjen stĂ¥r i fokus. Det er vanskelig Ă¥ kritisere noen for dette, men fakta er at de nĂ¥ møter internasjonale konkurrenter som stĂ¥r klare med enorme mengder kapital og ikke nøler med Ă¥ investere disse i arbeidskraft, ny teknologi, fri frakt, aggressiv markedsføring og lave priser.

Apropos kapital. De store investeringsselskapene i Norden investerer knapt i norske detaljhandelsselskaper. Det finnes helt sikkert flere grunner til det, men mye handler nok om at det finnes for fĂ¥ gode konsepter med tydelige nisjer, høy vekstrate, gode forretningsmodeller, høy andel egne merkevarer og store nok ambisjoner.

Detaljhandelen digitaliseres og internasjonaliseres i raskt tempo. Det er et faktum vi ikke kommer utenom. NĂ¥ mĂ¥ debatten handle om hvordan Norge kan ta del i utvilingen. En slik debatt handler om den særnorske 350-kronersgrensen. Og mye mer.

Del artikkel: