Leserinnlegg: Netthandelsveksten vi kunne vært foruten

Utenlandske nettbutikker vokser rekordraskt i Norge, men å legge all skyld på 350-kronersgrensen blir for enkelt.

2 av 3 nordmenn handler nå på nett hver måned (kilde: PostNord 2017). Særlig elektronikk, klær, kosmetikk og sportsutstyr kjøpes på nett, men også i andre bransjer begynner nettsalget å bli signifikant. Resultatet er at fysiske butikker i Norge får det stadig tøffere med de konsekvenser det måtte medføre for arbeidstakere og bedriftseiere.

Hva så, tenker du kanskje? Netthandelen skaper jo nye arbeidsplasser! Bare se på vekstselskaper som Blivakker, Kolonial.no, Brødboksen, Godtlevert, Fjellsport, OnePiece, Komplett, Skittfiske og Get Inspired. Også enkelte norskeide kjeder har et betydelig nettsalg, inkludert Kondomeriet, Cubus, Power og XXL.

Annonse

Problemet er at listen med digitale suksesshistorier er sørgelig kort. Den rekordstore netthandelen forsvinner nemlig utenlands i et omfang som nok er større enn de fleste av oss aner. Virke hevder 1 av 3 nettkjøp gjøres i utenlandske nettbutikker, mens Postnord sier 4 av 10. eHandel.com selv sier at 6 av 10 nettkjøp gjøres utenlands. Tallene spriker på grunn av ulike målemetoder.

Alle tall og rapporter viser det samme: Utenlandshandelen er langt høyere i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark.

Svenske, tyske, amerikanske, kinesiske og britiske nettbutikker står for det meste av utenlandshandelen. Blant vinnerne finner vi Zalando, eBay, Amazon, NetOnNet, Adlibris, Ellos, Wish, Banggood, Deal Extreme, Ali Express og CDON.

Det er naturlig å trekke frem den kontroversielle 350-kronersgrensen når vi skal forklare den store handelslekkasjen. Hvorfor utenlandske aktører med norske politikeres velsignelse skal få bedre betingelser enn sine norske konkurrenter er vanskelig å forstå.

Samtidig må vi være varsomme med å gi den særnorske importordningen all skyld for at utenlandske nettbutikker utkonkurrerer våre lokale aktører. Høyt lønnsnivå, høye innkjøpspriser og dyr husleie gjør ikke konkurransesituasjonen enklere. Dette er vanskelig å gjøre noe med i et av verdens rikeste land.

På kort sikt er det også vanskelig å gjøre noe med UPU-avtalen som gjør at lavkostland som Kina kan sende varer gratis til Norge. Det er heller ikke lett å gjøre noe med det enorme vareutvalget som frister mange nordmenn til å handle utenlands.

En mer håndterbar utfordring er den begrensede tilgangen på digital kompetanse. Flere aktører søker nå til utlandet for å finne folk, mens andre tvinges til å ansette juniorer. Andre igjen skrur opp lønnen for å tiltrekke seg de beste digitale hodene. Employer branding er viktigere enn noen gang for å tiltrekke seg de beste.

Samtidig vet vi at de store internasjonale aktørene tiltrekker seg smarte hoder i bøtter og spann - med lønnsnivåer langt under det vi har her i Norge. Flere og bedre utdanningsmuligheter kan øke tilgangen på unge og kompetente medarbeidere. Her må myndighetene på banen med flere og bedre utdanningstilbud.

Annonse

Næringslivet må selv også ta ansvar for kontinuerlig kompetanseheving av eksisterende medarbeidere. Kurs, konferanser, nettverkstreff og faglige diskusjoner i sosiale medier blir stadig viktigere i en digital verden der utviklingen går rekordraskt. Her vil jeg hevde at Norge er langt bak våre naboland. Vi sitter dessverre i for stor grad på hver vår lille tue og er livredde for å dele av vår kunnskap.

Kultur er en annen utfordring. Norske næringslivsledere er ofte forsiktige med sine penger og bunnlinjen står i fokus. Det er vanskelig å kritisere noen for dette, men fakta er at de nå møter internasjonale konkurrenter som står klare med enorme mengder kapital og ikke nøler med å investere disse i arbeidskraft, ny teknologi, fri frakt, aggressiv markedsføring og lave priser.

Apropos kapital. De store investeringsselskapene i Norden investerer knapt i norske detaljhandelsselskaper. Det finnes helt sikkert flere grunner til det, men mye handler nok om at det finnes for få gode konsepter med tydelige nisjer, høy vekstrate, gode forretningsmodeller, høy andel egne merkevarer og store nok ambisjoner.

Detaljhandelen digitaliseres og internasjonaliseres i raskt tempo. Det er et faktum vi ikke kommer utenom. Nå må debatten handle om hvordan Norge kan ta del i utvilingen. En slik debatt handler om den særnorske 350-kronersgrensen. Og mye mer.

Abonner

Du går ikke glipp av nyhetsbrevet vårt?

Takk!