Forbrukertilsynet har sammen med EU-kommisjonen og nasjonale forbrukermyndigheter i 23 medlemsland undersøkt nettbutikker for bruk av manipulativt design.
Av 399 nettbutikker som ble sjekket viste det seg at 148 av dem benyttet grep i sin markedsføring som har som formål å få forbrukerne til å handle mer.
Resultatene bør være en vekker for bransjen, sier underdirektør i tilsynsavdelingen hos Forbrukertilsynet, Mats Bjønnes, til Ehandel.
Metodene går ut på å få forbrukerne til å gjennomføre kjøp på varer eller tjenester som de vanligvis ikke ville ha gjort. Dette, eller at forbrukerne manipuleres til å inngå avtaler om abonnement eller andre avtaler som deler personopplysninger.
43 norske nettbutikker var blant de som ble undersøkt. Av disse var det 12 aktører som benyttet manipulativ design.
I Norge ble det undersøkt 43 aktører og blant disse var det 12 aktører hvor det var brukt grep som kan beskrives og ble vurdert som manipulerende design. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det ikke er konkludert med lovbrudd gjennom ordinær saksbehandling, sier Bjønnes.
Hvordan vil Forbrukertilsynet følge opp disse sakene?
Dette er et tema Forbrukertilsynet vil jobbe med videre i 2023 og vil adressere slik praksis overfor næringsdrivende. Vi jobber også med dette temaet på nordisk nivå, i tillegg til internasjonalt nivå, hvor nettopp undersøkelsen var i regi av Consumer Protection Cooperation-nettverket, sier Bjønnes.
Videre skriver de nordiske forbrukermyndighetene at de er blitt enige om å styrke sin arbeidsgruppe for digital og datadrevet forretningspraksis. Målet er å nå digital rettferdighet på forbrukermarkedene, ved å bekjempe digital og datadrevet praksis som har kraftig innvirkning på forbrukernes valg og beslutninger.
Det er urovekkende at så mange nettbutikker bruker manipulerende design for å påvirke forbrukere til noe de ellers kanskje ikke ville ha gjort. Forbrukertilsynet vil følge opp bruk av manipulerende design slik at forbrukerne kan ta gode valg. Nå er det på tide å handle mot ubalansen mellom forbrukere og bedrifter på digitale markeder. En utmerket vei videre er å bruke vårt nordiske samarbeid og krefter til å takle disse kraftfulle praksisene som begrenser forbrukernes frie valg, sier Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet, i en kommentar til funnene i undersøkelsen.
I undersøkelsen som EU-kommisjonen og de nasjonale forbrukermyndighetene gjennomførte kom det frem at totalt 42 nettbutikker benyttet falsk nedtelling for å vise at varen eller tjenesten var på salg og for å sikre at forbrukeren kjøpte der og da.
54 av nettbutikkene brukte teknikker for å få forbrukerne til å bli medlem av et abonnement eller velge et dyrere produkt, enten gjennom visuelle virkemidler eller språk. 70 av nettbutikkene gjemte eller gjorde viktig informasjon mindre synlig for forbrukerne. Dette var informasjon som handlet om for eksempel fraktkostnader eller rimeligere alternativer.
