Bransjeforeningen Regnskap Norge kommer i dag med en tydelig oppfordring. Norges Bank må se til EU hva gjelder utviklingen innen kryptovaluta.
Norges Bank skal i en fagartikkel ha foreslått å sette et maksimalbeløp når digitale sentralbankpenger (DSP) innføres, samtidig som man hevder at "halve lovverket" må endres dersom man skal henge med på den rivende utviklingen av kryptovaluta.
Senest i fjor høst sto resultatene klare i en undersøkelse Salesforce hadde gjennomført blant norske og nordiske selskaper. Den viste de spurte i undersøkelsen forventet at 60 prosent av deres inntekter vil komme fra digitale kanaler de kommende årene, samt at halvparten av virksomhetene planlegger å akseptere kryptovaluta som betalingsform innen to år.
Grunnleggende støtter vi etableringen av digitale sentralbankpenger, men ikke uten å ta hensyn til utviklingen i EU. Kryptomarkedet er i rivende utvikling, og både Norges Bank, Skatteetaten, Finanstilsynet, Økokrim og regnskapsbransjen må henge med. Utviklingen stopper ikke. Samtidig etterspør vi løsninger som ikke medfører unødvendig byråkrati eller kompliserende forhold, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge, i en pressemelding.
Han forklarer videre at det interessante med DSP er nettopp at en sentralbank står bak.
Dermed løftes anerkjennelsen av kryptovaluta-teknologien generelt. En sentral utfordring med avgrensninger, som foreslått i notatet vedørende bruk av DSP, er imidlertid at det vil gjøre norsk DSP mindre interessant enn for eksempel kryptovaluta, sier Aale-Hansen.
Vil kunne fungere som en katalysator
Det er flere utfordringer knyttet til dette. Innfører Norges Bank en beløpsbegrensning på DSP, som er høy nok, vil den mest sannsynlig ikke påvirke småsparere og småbrukere. Men den vil påvirke de som investerer større beløp, som da kan ende opp med å foretrekke kryptovaluta fremfor DSP, påpeker Regnskap Norge-sjefen.
Dette vil dermed kunne bli en katalysator for bruk av kryptovaluta, samtidig som attraktiviteten til e-kroner/norsk DSP undergraves. Vi må samtidig tilføye at fagartikkelen drøfter innføring av DSP som et tvunget betalingsmiddel (ved siden av dagens fysiske kroner). Også dette tror vi vil bidra til å støtte opp om DSP som en troverdig og trygg «ny» nasjonal valuta, blant annet som en sikker og stabil digital valuta.
"Utviklingen kan ikke stoppes"
EU er i gang med arbeidet om å utvikle et regelverk for et indre markets in Crypto-assets (MiCA). Noen land definerer i dag kryptovaluta som en valuta, mens andre land, deriblant Norge, definerer det som en vare eller formuesobjekt.
Aale-Hansens tale er klar: Norge må se til EU både hva gjelder utvikling innen kryptovaluta og definisjonen av valutaen.
EU sitt arbeid er tilsvarende relevant når Norges Bank skal vurdere å gå for en «token-løsning» eller ikke. Vi mener det er viktig at Norges Bank ser på hvordan Den europeiske sentralbank tenker å løse dette fremfor å lage en sentral norsk krypto-DSP. I hovedsak tror vi det vil være klokt at Norges Bank etablerer DSP. Samtidig har vi pekt på noen utfordringer det er viktig å ta stilling til i dette arbeidet.
Poenget vårt er at utviklingen ikke kan stoppes. Derfor ønsker vi at sentralbanken velger løsninger som ikke medfører unødvendig byråkrati eller kompliserende forhold. Derfor er harmonisering med EUs utvikling relevant, avslutter Aale-Hansen.
