Ut mot skraphandelprotokoll – “utdatert når second hand er fremtiden“

"Holder oss tilbake"

Vi har ved flere anledninger skrevet om Trade Shop, Norges første byttebutikk for kvalitetsklær. Brukthandel er i vinden, og selv de største moteaktørene henger seg på og tilrettelegger mer for kjøp og salg av brukte klær.

Men hvordan er det å drive smått og bærekraftig i Norge? Det er mye unødvendig og tidkrevende ekstraarbeid som må til, forteller Trade Shop når vi er på besøk i butikken deres på Steen & Strøm i Oslo.

Annonse

Vi opplever både boka og navnet skraphandlerprotokoll som ganske utdatert i 2022 når vi vet at second hand er fremtiden i motebransjen. Dette føler vi kan holde oss tilbake, sier Benedikte David-Andersen, medarbeider i Trade Shop, til Ehandel.

Boka som nevnes av David-Andersen er skraphandlerboka, hvor hvert plagg eller hver gjenstand som blir en del av butikkens sortiment, må loggføres manuelt. Kunden som leverer varen må vise legitimasjon, varen får et eget nummer i henhold til oppføringen i skraphandlerboka, og legges deretter i to ukers karantene før videresalg i butikk.

Alt dette er etter reglene i loven om handelsvirksomhet med brukte og kasserte ting, oftere kalt brukthandelloven. Brukthandelloven skal sikre at omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte varer ikke finner sted. Skraphandlerboka skal derfor til enhver tid kunne stilles til disposisjon ovenfor politiet dersom de ber om det.

Krever endring

Gründerne bak Trade Shop forstår behovet for en slik lov, spesielt fra den tiden loven ble innsatt, som var i 1999. I dag lever vi en tid hvor uttrykk som sirkulærøkonomi og det grønne skiftet går igjen daglig. Vi må sørge for at ressursene forblir i kretsløpet så lenge som mulig, og dette i en verden som stadig digitaliseres.

Trade Shop mener at lovverket forsinker deres utviklingsprosess og krever nå en digital løsning som et første steg mot en enklere gründerhverdag i en liten, bærekraftig bedrift.

Vi bruker flere timer hver dag på den blå boken, når vi heller kunne ha dyrket vår business og brukt mer tid og energi på butikken. Én ting er at vi skal holde oversikt over at vi som butikk eier plaggene, men vi trenger et annet system som foregår digitalt, i tillegg til en kortere karantetid for plaggene, sier David-Andersen.

I dag har gründerne skapt sitt eget digitale system, for enklere oversikt for alle ansatte. Boken oppdateres også daglig etter lovens regler. For året har gründerne satt seg et tydelig mål: skraphandlerboka skal i søpla.

Fretex ønsker re-evaluering

Fretex er Norges største second hand-kjede med både nettbutikk og over 40 butikker rundt om i landet. Vi har tatt en prat med Kristin Hareide, direktør for miljø i Fretex, om skraphandlerprotokollen.

Annonse

Vi har brukthandelbevilling for alle våre butikker, både de fysiske og nettbutikken, men har søkt om og fått innvilget fritak fra brukthandelforskriften om protokollføring og oppbevaringsplikt, sier Hareide til Ehandel.

Med tanke på mengden varer Fretex mottar hver uke, hadde det vært umulig med en manuell protokollføring. I tillegg går det alltid mer enn to uker fra gaver mottas til de gjøres tilgjengelig for salg i Fretex' butikker.

De slipper likevel ikke helt unna, og konseptet Pre-loved by Fretex følger samme rutiner som byttebutikken Trade Shop. Også Fretex mener det er på tide med en endring av brukthandelloven.

Det eneste unntaket er for konseptet vårt for kommisjonssalg, Pre-loved by Fretex, som vi har i Fretex Arkivet Universitetsgaten i Oslo, der vi både har protokollføring og oppbevaringsplikt, forteller Hareide, og fortsetter:

Med bakgrunn i den enorme digitale utviklingen i bruktmarkedet de siste årene og mål om mer sirkulære modeller, så støtter vi forslaget om å re-evaluere Brukthandelloven for å sikre relevans ut i fra de nye forretningsmodellene som brukes.

Ehandel søkte svar og tok kontakt med Sør-Øst Politidistrikt. Her ble det opplyst at det finnes elektroniske løsninger for protokollføring, dersom en bedrift ikke ønsker å benytte seg av den manuelle skraphandlerboka. Bedriften må i så fall sende en søknad til politiet om å få lov til å bruke en slik elektronisk protokollføring.

Hverken Fretex eller Trade Shop var blitt opplyst om disse digitale løsningene, og det fremgår lite informasjon om hvordan disse løsningene faktisk fungerer. Politiet forklarer videre at det er fordi Fretex er en veldedig organisasjon, at de har fått fritak fra protokollføringen og oppbevaringsplikten.

Finnes det lys i enden av tunnelen?

Brukthandelloven er nevnt i flere mediesaker den siste tiden, og det er tydelig at det er flere som ønsker å kaste den blå boka og selve ordningen i søpla. I denne artikkelen hos NRK forteller Bergans om hvordan de også må søke politiet for å kunne selge brukte klær, og påpeker at myndighetene gjør det vanskeligere enn det burde være.

Virke tar til orde for at loven blir skrotet, og viser på lik linje som Trade Shop til at loven faktisk er over 20 år gammel.

Vi kan ikke ha det sånn. Derfor må loven vekk, sånn at vi får mer brukthandel. Det er den politiske ambisjonen også, at produktene varer lengre, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, til NRK.

Også NHO Service og Handel har foreslått et konkret tiltak om å fjerne den nevnte loven, som en del av flere tiltak som skal legge til rette for å enklere kunne drive grønne og lønnsomme selskap i Norge.

Fjern den utrolig antikverte brukthandelloven som mistenkeliggjør salg av brukte varer, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, i en kronikk hos Dagens Perspektiv.

Det er mye som skurrer rundt brukthandelsloven, blant annet dens relevanse i dagens samfunn midt i en grønn omstilling. Inntrykket er at det er vanskelig for aktører å få informasjon om hvordan man på rett måte skal følge loven samtidig som man på egenhånd forsøker å digitalisere prosessen.

Ehandel har ikke lykkes i å få en forklaring fra myndighetene på hva som ligger til grunn for at noen aktører kan få innvilget fritak, og andre ikke, altså hvilke krav som stilles for søknad om fritak. Dette med unntak av forklaringen rundt Fretex' situasjon som en veldedig organisasjon.

Abonner

Du går ikke glipp av nyhetsbrevet vårt?

Takk!